RASELOVENE: Benito Mussolini, Il Duce, hadde jødiske venner og samarbeidspartnere, og blant hans mange elskerinner troner jødinnen Margherita Sarfarri som den ypperste. Dette var til liten hjelp for andre jødiske da raselovene kom i 1938 og deportasjonene fulgte etter. Bildet er fra Berlin i 1938. Foto: NTB SCANPIX
RASELOVENE: Benito Mussolini, Il Duce, hadde jødiske venner og samarbeidspartnere, og blant hans mange elskerinner troner jødinnen Margherita Sarfarri som den ypperste. Dette var til liten hjelp for andre jødiske da raselovene kom i 1938 og deportasjonene fulgte etter. Bildet er fra Berlin i 1938. Foto: NTB SCANPIXVis mer

INNTRYKK

Dette kan vi lære av den italienske antisemittismen

Ordet fascisme er nesten umulig å definere, og derfor strander debattene alltid i kvikksand.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

En rekke løpende debatter i aviser og på sosiale medier forsøker å finne ut om enkelte tiltak mot bestemte folkegrupper, forslag som blir lansert av det nye høyre - Donald Trump, Marine Le Pen, Geert Wilders, Matteo Salvini, Frauke Petry og flere slike - kan karakteriseres som «fascisme». Slike politikere, og deres sympatisører, vil nok ha seg frabedt å bli koblet til fascismen, og dermed implisitt til Hitlers nazisme.

Derfor strander debattene alltid i en kvikksand av begrepsforvirring. Krefter sløses på definisjonskamp istedenfor analyser av de faktiske utsagnene om verden som kommer fra det nye høyre.

Ordet fascisme er nesten umulig å definere, både fordi det er et utbredt skjellsord for å karakterisere høyreradikale strømninger og fordi den historiske fascismen - Benito Mussolinis ideologi og regime - i seg selv er full av motsetninger og inkonsekvenser.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Fornyes automatisk til ordinær pris etter gratisperioden (99 kr/mnd).
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn