DEBATT

Debatt: Utenriks

Dette krever vi av en ny utenriksminister

Kampen for menneskerettighetene ble nedprioritert under Børge Brende. Vi håper en arvtaker endrer kurs.

NY JOBB: 15. september kunngjorde statsminister Erna Solberg at Børge Brende blir president i World Economic Forum. Kronikkforfatteren er misfornøyd med Brendes innsats som utenriksminister. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY JOBB: 15. september kunngjorde statsminister Erna Solberg at Børge Brende blir president i World Economic Forum. Kronikkforfatteren er misfornøyd med Brendes innsats som utenriksminister. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

På tross av fagre ord om å jobbe for menneskerettigheter i regjeringserklæringen, er det få spor etter Brendes innsats på dette området. Ser vi på Norges relasjon til viktige land som Kina, Russland, Saudi-Arabia og Tyrkia, er det tvert imot svært tydelig hvordan Norge prioriterer snevre egeninteresser foran menneskerettighetene.

Det mest kjente eksemplet er forholdet til Kina. Denne sommeren ble et trist skue, da regjeringen forhandlet bort fredsprisvinner Liu Xiaobo mot noen tonn med norsk laks. Tidligere i perioden ville de ikke treffe Dalai Lama av samme grunn.

Andre eksempler er kanskje mindre kjente, men ikke mindre viktige: President Putins tredje presidentperiode er kjennetegnet av en systematisk undergraving av grunnleggende menneskerettigheter. Det er blitt stadig vanskeligere for russere å rette et kritisk søkelys på myndighetenes maktmisbruk.

Fredelige politiske protester blir møtt med undertrykkelse, og antallet politisk motiverte rettssaker øker.

Den såkalte anti-propagandaloven som ble vedtatt av statsdumaen i juni 2013, innebærer strenge bøter for folk som fremmer «propaganda for utradisjonelle seksuelle forhold» foran barn. En konsekvens er at det ikke lenger er lov med positiv omtale av lesbiske, homofile, bifile og trans- (LHBT) personer i Russland. Loven legitimer en allerede omfattende hatkriminalitet mot LHBT-personer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer