På tross av fagre ord om å jobbe for menneskerettigheter i regjeringserklæringen, er det få spor etter Brendes innsats på dette området. Ser vi på Norges relasjon til viktige land som Kina, Russland, Saudi-Arabia og Tyrkia, er det tvert imot svært tydelig hvordan Norge prioriterer snevre egeninteresser foran menneskerettighetene.
Det mest kjente eksemplet er forholdet til Kina. Denne sommeren ble et trist skue, da regjeringen forhandlet bort fredsprisvinner Liu Xiaobo mot noen tonn med norsk laks. Tidligere i perioden ville de ikke treffe Dalai Lama av samme grunn.
Andre eksempler er kanskje mindre kjente, men ikke mindre viktige: President Putins tredje presidentperiode er kjennetegnet av en systematisk undergraving av grunnleggende menneskerettigheter. Det er blitt stadig vanskeligere for russere å rette et kritisk søkelys på myndighetenes maktmisbruk.
Fredelige politiske protester blir møtt med undertrykkelse, og antallet politisk motiverte rettssaker øker.
Den såkalte anti-propagandaloven som ble vedtatt av statsdumaen i juni 2013, innebærer strenge bøter for folk som fremmer «propaganda for utradisjonelle seksuelle forhold» foran barn. En konsekvens er at det ikke lenger er lov med positiv omtale av lesbiske, homofile, bifile og trans- (LHBT) personer i Russland. Loven legitimer en allerede omfattende hatkriminalitet mot LHBT-personer.
Våren 2017 ble en hel verden rystet over dokumentasjonen av den systematiske forfølgelsen, mishandlingen og torturen som homofile eller antatt homofile menn utsettes for i den russiske republikken Tsjetsjenia. Så langt er det ikke iverksatt noen etterforskning av overgrepene.
En ny norsk utenriksminister må være åpent kritisk til gamle og nye lover som knebler ytringsfriheten og kriminaliserer lovlig opposisjon og rettighetskamp. Norge må også støtte russiske organisasjoner og enkeltpersoner som settes under press fra russiske myndigheter fordi de kjemper for egne og andres rettigheter.
- Det er en skam. Norge trenger et moralsk kompass
Der slik støtte kan skade dem man ønsker å støtte, må det finnes nye måter å gi denne støtten. Norske myndigheter bør bidra til å skape arenaer i Russland der menneskerettigheter og demokrati kan diskuteres. Vi må også utfordre russiske myndigheters stadig mer autoritære tilbøyeligheter i internasjonale settinger som FN og Europarådet. Norge må også være klare til å ta imot russiske aktivister som flykter og tilby dem asyl i Norge.
Amnesty International forventer en mer modig norsk utenriksminister. Vi forventer en utenrikspolitikk som står prinsippfast opp for vernet om menneskerettighetene – også når motparten er en mektig nabo i øst, har sterke maktmidler og mektige venner. Det er nettopp da verdien av den norske retorikken om menneskerettigheter kan måles.
Alt tyder på at Saudi-Arabia blir en større del av en norsk utenrikspolitisk agenda framover. De har en geopolitisk nøkkelrolle i hele Midtøsten, er avgjørende for verdens energisituasjon og er en kilde til religiøse og kulturelle impulser over hele kloden.
Det er et av de land i verden som mest systematisk krenker menneskerettighetene. Myndighetene halshogger kritikere i økende tempo, dømmer menneskerettighetsforkjempere til lange fengselsstraffer, benytter tortur og ignorerer rettsstatsprinsipper, forbyr demonstrasjoner, organisasjoner i det sivile samfunn og politiske partier.
De overvåker, knebler og arresterer dem som bruker ytringsfriheten på en måte kongehuset misliker. De definerer kvinner som umyndige og nekter dem deltakelse i samfunnet på linje med menn. Landet diskriminerer religiøse minoriteter og står i spissen for en krigføring i nabolandet Jemen som er klart i strid med krigens folkerett.
En ny utenriksminister må ta det strenge, norske våpenhandelsregimet på alvor og slutte å utstede lisenser til eksport av våpenutstyr til Saudi-Arabia og ammunisjon til De forente arabiske emirater.
Fra nå av må heller ikke norske ministre opptre på saudisk jord uten å vise kongehuset at deres mangel på respekt for menneskerettighetene er i strid med de forpliktelsene og den rollen Saudi-Arabia ønsker å spille internasjonalt. En ny norsk utenriksminister må også sammen med kolleger i likesinnede land demme opp for den nedbyggingen av vernet om menneskerettighetene som Saudi-Arabia bedriver i FN-organer.
Norge har valgt å stille seg i spissen for den globale kampen mot dødsstraff. Det lar seg ikke kombinere med taushet når dødsstraff i Saudi-Arabia i økende omfang tas i bruk mot fredelige sjia-demonstranter som et redskap for å skremme befolkningen til lydighet. Også her trengs det norsk innsats for å bygge en allianse som tar til motmæle hver gang regimet gjennomfører massehenrettelser, inkludert av mindreårige.
Tyrkiske myndigheter benytter det mislykkede kuppforsøket i 2016 til å sette til side en rekke grunnleggende menneskerettigheter. Tusenvis av mennesker er arrestert, mange helt uten akseptabelt eller engang på forståelig grunnlag. Enda flere har mistet jobbene sine uten å ha fått begrunnelser for hvorfor.
Det faktum at Tyrkia er en stormakt i sin region, avgjørende for å håndtere flyktningkrisen og en Nato-alliert, må ikke føre til at norske myndigheter er tause om deres menneskerettighetsbrudd. Nettopp fordi vi har både bilaterale og multilaterale kanaler, må vi benytte dem til å insistere på respekt for menneskerettighetene, og til å kritisere i dem for de mange bruddene på enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter.
Vi håper at en ny utenriksminister kan fylle den positive retorikken om menneskerettighetene med innhold, ikke minst når det kommer i konflikt med norske egeninteresser.
