Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dette må bli en hit

Feelgood, humoristisk kongesnadder og tenåringsproblematikk. «Arvingen» er et kinderegg av en ungdomsbok.

ROYAL SERIE: Anne Gunn Halvorsen (t.v.) og Randi Fuglehaug har skrevet ungdomsromanen «Arvingen», som er første bok i en ny serie om et fiktivt, kongelig tvillingpar. Foto: ASCHEHOUG / AGNETE BRUN
ROYAL SERIE: Anne Gunn Halvorsen (t.v.) og Randi Fuglehaug har skrevet ungdomsromanen «Arvingen», som er første bok i en ny serie om et fiktivt, kongelig tvillingpar. Foto: ASCHEHOUG / AGNETE BRUN Vis mer

Tenk deg at du er seksten år, nyinnflyttet fra småbyen Horten og havner på vestkantens mest snobbete videregående med kongebarna i klassen. I denne fiktive boka er det tvillingene prinsesse Margrethe og kronprins Karl Johan, Kalle blant venner. Tenk deg videre at Kalle, som både er snill og morsom og kjekk, forelsker seg i akkurat deg – og du i ham.

Det er nøyaktig det Lena opplever. Hun burde være overlykkelig. Det er hun ikke. Lena har hemmeligheter hun skammer seg dypt over. Den største er ettåringen Theodor. Han er ikke den søte lillebroren hennes, slik hun later som overfor Kalle. Theo er sønnen hennes, som hun fikk da hun var femten – etterat hun altfor sent oppdaget at hun var gravid og ikke kunne ta abort.

Den unge barnefaren vil ikke vite av Theodor, og Lenas snille foreldre stiller opp. Lena er like engstelig for at Kalle og den strenge og mistenksomme prinsesse Margrethe skal oppdage at hun egentlig flyktet fra Horten fordi hun sto bak Instagram-kontoen Njus. Den la ut sladder om alt og alle – og gjorde henne både venneløs og forhatt i småbyen.

Moderne eventyr

Det driftige forfatterparet Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug har med andre ord skrevet et moderne eventyr om en ganske alminnelig jente som får kronprinsen og halve kongeriket. Der vil si – så eventyrlig er det ikke. Visse deler er realistiske nok, og det er sikkert ikke tilfeldig at Lena både er alenemor og har en såkalt utagerende fortid. Dette er likevel ingen kongelig satire. Tvertimot, kan en si.

På sitt vis er dette en hommage til kongebarnas vanskelig oppvekst. Dette å aldri kunne stole på at venner ikke lekker til pressen, og alltid være under oppsikt. Det fikk Kalle merke året før. Under et privat Halloween-party hadde han kledd seg ut med saggebukser, oversized T-skjorte med «NAV» over hele brystet, gullenke rundt halsen og sverte i ansiktet. Det ble skandale da bildene lakk til pressen, og blackface Kalle var på forsiden i alle aviser, en scene muligens inspirert både av britiske prins Harrys smakløse nazikostyme og Haakons russenavn «Johnny fra Stovner».

ME-syk dronning

Ellers har forfatternes fiktive kongefamilie bare vage likheter med vår egen kongefamilie. Tvillingenes mor er en svensk snobbedame som tre år tidligere sto fram som ME-syk. Kongen framstår like jovial som vår kong Harald – og at Lena åpner konge-konversasjonen med et «så fint dere har det», sier litt om bokas lette og humoristiske sjarm.

Dette er på sitt vis en ren og ganske overfladisk underholdningsroman, og forfatterne skriver lett og proft og godt. Litt for lett, kanskje. Forfatterne kunne med fordel brukt mer tid på å spisse portrettene. Tross den lette tonen er dette også en klassisk ungdomsbok om tenåringsgraviditet, nett-troll og mobbing. Om løgner som tårner seg opp, misforståelser, sex og skam.

Avslutningen kan likne en eventyrlig happy end, inntil siste setning. Den gjør at jeg hopper litt i stolen – og formelig skriker etter en oppfølger. Her må forfatterne raska på. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette blir en hit.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!