Debatt: Arbeidsliv

Dette må til for å jobbe lenger

Påsken er tid for ettertanke og mulig endring av kurs i livet. Hvordan blir de 15 neste åra i arbeidslivet dine 15 beste?

TA DE ELDRE MED: Gode arbeidsgivere legger til rette for at også eldre arbeidstakere blir tatt med på utvikling og digitalisering, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TA DE ELDRE MED: Gode arbeidsgivere legger til rette for at også eldre arbeidstakere blir tatt med på utvikling og digitalisering, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

At folk jobber lenger er lønnsomt og verdifullt for den enkelte, for arbeidsgiverne og for staten. Senter for seniorpolitikk har i mange år forsket på hva som får folk til å jobbe lenger.

Kari Østerud
Kari Østerud Vis mer

Våre undersøkelser viser at de som gleder seg mest til å bli pensjonister, er folk i førtiåra. De har de travleste hverdagene. Midt i livet og dypt i påskefreden funderer de over verdier og livsstil. Kanskje flyr tankene mens de tar oppvasken etter en langsom frokost: Kan jeg førtidspensjonere meg og leve på oppsparte midler? Hva om jeg hadde fri alltid?

Det er deilig å drømme i påsken. For noen kan det være riktig å velge et annet liv.

Vår erfaring er imidlertid at når livsstresset i førtiåra har gitt seg, og hverdagslykken siger innover folk i femtiåra, ønsker de fleste å stå i jobb lengst mulig. Vårt årlige seniorpolitiske barometer viser at desto eldre folk er, desto seinere ser de for seg at de skal pensjonere seg.

Det er tre faktorer som avgjør hvor lenge folk står i jobb: Pensjonssystemet, forhold hos arbeidsgiver, og senioren selv.

Pensjonssystemet: Samfunnsøkonomer legger stor vekt på de siste års endringer i pensjonssystemet. Nytt pensjonssystem har tilpasset seg økt levealder, og det har blitt mer lønnsomt å jobbe lenger. Resultatet er da også at vi i dag jobber i snitt ett år lenger enn vi gjorde for ti år siden.

Arbeidsgiver: Sjefen og kantinepraten er viktig for holdningene til å bidra lengst mulig oppover i 60- og 70-åra. Hvilke forventninger har vi til hverandre om å gå på jobb versus å slange seg i Spania? Sier sjefen i medarbeidersamtaler at hun regner med deg videre? Spør kollegaene hverandre «Du gleder deg vel til å gå av snart?» morgen og kveld?

Gode arbeidsgivere legger til rette for at også eldre arbeidstakere blir tatt med på utvikling. For eksempel Borregaard i Sarpsborg og Nammo på Raufoss har bevisst tatt med ansatte med lang erfaring når produksjonen er blitt digitalisert.

Det er viktig at sjefen og miljøet støtter medarbeidere som vil jobbe lenger. Forskning viser at seniorgoder som ekstra fri er deilig på kort sikt, men seniorgodene påvirker i liten grad hvor lang yrkeskarrieren blir.

Noen ganger må arbeidsgiver nedbemanne. Altfor ofte ser sjefen og kollegaene det som at de eldste kollegaene da må «ta en for laget» og gå av med AFP eller «ta en pakke». Erfaringsmessig er det imidlertid mye lettere for yngre å få en ny jobb. Sjansen for at den eldre ikke kommer i jobb igjen, er stor, og det koster mye av livskvalitet og kroner. Så å unngå automatisk å nedbemanne de eldste er å «ta en for landslaget», isteden.

Deg selv: Den siste faktoren som bestemmer hvor lenge folk jobber, er den enkelte. Først og fremst helse gjør at noen må slutte tidlig. Uføreandelen for de over 55 år er høy, men trenden er sterkt nedadgående. Dagens 60-åringer har mye bedre helse enn deres foreldre hadde.

Dernest er det smittsomt å gå av tidlig. Hva ektefelle og venner gjør avgjør ofte om man fortsetter i jobb. Siden kvinner ofte er noen år yngre enn sin partner, fører det til at kvinner jobber kortere enn menn, selv om de lever lenger. Dermed får kvinner enda lavere årlig pensjon enn mennene resten av livet.

Aller viktigst er likevel dine egne bevisste valg om kompetansepåfyll eller jobbskifte. Spør deg selv, der over oppvasken i påskefreden: Hvordan kan jeg få et lengre og bedre yrkesliv? Hva trenger jeg å lære for å trives nå?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.