Dette mener Dagbladet:

Susanne B. Nordbøe «Fly Me To The Moon»Deilig å høre et band som kan sin greie på «Idol». Susannes raspete stemme er likevel mer whisky enn dry martini. Som litt røff «røykfylt bule»-underholdning i halvtretida hadde nok dette gjort susen - mer enn det gjorde i går kveld.

Kjartan Salvesen «The Lady Is A Tramp»Hans beste «Idol»-runde. Der han tidligere har stått stivt på scenen og sett ut som en skøyteløper i en lei siste ytre på 1500-meter, kom han nå ut av entertainerskapet for fullt. Mangler kanskje litt stemme- cool , men bra gjennomført.

Margaret Berger «It's Oh So Quiet»Som vanlig flott utstråling, og befriende å høre en «Idol»-deltaker som klarer å bli ett ikke bare med låten hun valgte, men også med bandet. Åpenbart et smart låtvalg - folk i slutten av tenåra har et nærere forhold til Björk enn 50-tallscroonerne.

Sandra Lyng Haugen «L-O-V-E»Storbandsjangeren er avslørende, og Sandras stemme lot seg avsløre som altfor tynn for dette formatet. Det gikk ikke så verst innledningsvis, men da låten skulle løfte seg på tampen, sto hun igjen på bakken. «Stor idrett» var det ikke.

Håkon Njøten «You Can't Take That Away From Me» «Idol»s mannlige sjarmalibi leverte helt greit, som de pleide å si på «Idol» i fjor. Klarte ikke å innta noen troverdig croonerrolle i en setting som han ikke helt klarte å ta på alvor. Har vært bedre - og stiligere - før. Ikke hatt på en kveld som dette?