DITT GRØNNESTE ÅR: Hvorfor ikke å la 2018 bli ditt grønneste år noensinne? Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
DITT GRØNNESTE ÅR: Hvorfor ikke å la 2018 bli ditt grønneste år noensinne? Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Grønne valg:

Dette nyttårsforsettet gir deg bedre råd

La 2018 blir et grønt år.

Meninger

Det er mye fokus på miljø om dagen, og jeg har en aldri så liten oppfordring til deg som leser dette. Hvorfor ikke å la 2018 bli ditt grønneste år noensinne? Det sparer både miljøet og lommeboken for belastning. Du kan nemlig spare en del penger på å tenke og handle miljøvennlig, og det er heller ikke spesielt store grepene som skal til for å bli et litt grønnere menneske.

Spaltist

Elin Reitan

er forbrukerøkonom i Nordea.

Siste publiserte innlegg

Her er noen tips.

Reduser matsvinnet

Hver og en av oss kaster nær 50 kilo fullt spiselig mat hvert eneste år. Dette er et stort miljøproblem, og indirekte kaster du store deler av lønnen din i søpla. Det er dårlig økonomi. Heldigvis er det små grep som skal til for å hjelpe både miljøet og lommeboken din.

Ett grep du kan gjøre er å planlegge matinnkjøpene og kutte antall turer til butikken. Dette er et gjenganger-tips, men like aktuelt. Involver gjerne hele familien når ukens middager skal planlegges, og tenk også gjennom hva dere og barna skal spise til lunsj den kommende uken.

Det er også lurt å gå gjennom skap og skuffer før du skal ut å handle. Dersom du samtidig skriver en handleliste er du godt rustet for handleturen. Og du reduserer samtidig sjansen for at du kommer hjem med en pose overflødige varer.

Et annet grep du kan innføre for å redusere matsvinnet er å smake og lukte på maten før du kaster den. Dette var noe min mormor alltid gjorde, og jeg har selv innført dette prinsippet i eget hjem. Det er nemlig forskjell på «siste forbruksdag» og «best før», hvorav førstnevnte merking er matvarer som gjerne kan spises etter at den er gått ut på dato.

Både egg, tørrvarer, melkeprodukter, enkelte kjøttvarer og syltetøy er eksempler på varer som gjerne kan spises lenge etter datostemplingen er utgått.

Du kan også spare mye på å spise mer restemat. Innfør gjerne en fast dag i uken da dere spiser middagsrester. Rester fra middagen gjør seg også godt som lunsj dagen etter, eller som ingrediens i andre matretter. For eksempel blir poteter og rotgrønnsaker en fin mos og rester fra tacomiddagen er godt fyll til pizzaen.

Du kan også fryse ned restene og spise de ved en senere anledning. Du gjør også lurt i å fryse ned mat som er i ferd med å gå ut på dato. Har du for eksempel noe kjøttdeig eller kyllingfileter som er i ferd med å gå ut på dato kan du frese disse i en stekepanne og fryse det ned. Også frukt og grønnsaker som er i ferd med å råtne kan kuttes opp og fryses, slik at du for eksempel kan bruke det i en smoothie ved en senere anledning.

For at maten skal ha lengst mulig holdbarhet er det viktig å oppbevare den riktig. I kjøleskapet er det for eksempel slik at det er kaldest nederst og varmere øverst. Legg derfor varer som for eksempel melk og yoghurt nederst, mens andre varer som ikke er så avhengig av en viss temperatur kan plasseres høyere opp i skapet.

Shoppestopp

Et annet grønt grep er å innføre shoppestopp. Du trenger ikke nødvendigvis å innføre shoppestopp et helt år. En måned eller et halvt år for eksempel gir også mulighet for ettertanke. Min erfaring er at et shoppestopp ikke bare sparer deg for penger i den perioden du ikke shopper. Du skal ikke se bort fra at du begynner å tenke deg litt ekstra godt om før du drar kortet etter du er ferdig med shoppestopp.

Kjøp brukt

Et annet grep som kan spare deg og miljøet er å bestemme seg for at man skal prøve å finne det man trenger brukt, før man kjøper nytt. Det finnes en mengde digitale markedsplasser som tilbyr brukte varer, og begynner du å gjøre det for vane å sjekke disse før du går til innkjøp av noe nytt kan du spare mange penger. Samtidig som du bidrar til at miljøet blir litt grønnere.

Benytt delingsøkonomien

Et siste tips er å benytte seg mer av delingsøkonomien. Mulighetene for å utnytte ressursene bedre, slik at belastning på klima og miljø reduseres, oppgis av mange som en viktig grunn til at de velger delingsøkonomien. I en undersøkelse gjennomført av Nordea oppgir én av fire at dette er et viktig moment når de velger delingsøkonomien. I tillegg sparer du penger. Faktisk er muligheten til å spare eller tjene penger er hovedårsaken til at nordmenn har valgt delingsøkonomiske alternativer det siste året.