Dette sa politikerne om fildeling og opphavsrett

Se video fra politikermøtet i formiddag.

(Dagbladet.no): OPPDATERT: Kommentarartikkelen under ble skrevet før dagens debattmøte. Det mest interssante som skjedde på møtet, var nok at det nå virker som det er tilnærmet tverrpolitisk enighet om at et utvalg og/eller en offentlig utredning/NOU må ta for seg disse problemstillingene. Premissene for og sammensetningen av utvalget som skal stå for en slik utredning, skal nok bli atskillig vanskeligerere å bli enige om. Vi i Dagbladet.no kommer tilbake til saken!

Kan kampen for opphavsretten og kulturlivets økonomi føres med det kulturlivets organisasjoner omtaler som «enkle grep», eller krever den virkemidler som bringer oss i retning det Datatilsynets direktør Georg Apenes har kalt «overvåkingssamfunnets rettsvillkårlige mørke»?

Tiden er moden for politisk lederskap, prinsipiell tenkning og gjennomtenkte standpunkter i debatten om fildelling og opphavrett.

En anledning bød seg i formiddag, da politikere som kulturminister Trond Giske, SVs Audun Lysbakken og Venstres Trine Skei Grande møttes til debattmøte i regi av organisasjonene bak kulturoppropet Dele — ikke stjele.

I OPPROPET ber 30 kulturorganisasjoner om en avklaring på hvor politikerne står i spørsmålene om piratkopering og opphavsrett. Det kravet er det ikke vanskelig å slutte seg til. Med unntak av Venstre og SV har de politiske partiene vært lite tydelige i sitt syn på piratproblematikken, både i spørsmålet om hvordan kulturarbeidere og kulturindustri skal tjene pengene sine i framtida, og i spørsmålet om hvordan opphavsretten skal kunne håndteres i internettalderen uten at det fører til uakseptable inngrep i elementære borgerrettigheter som personvern og ytringsfrihet.

Men like tydelige som organisasjonene (hvorav undertegnede er medlem av minst to) er i sitt krav om at politikerne skal ta stilling, er de utydelige når det gjelder hvilke virkemidler som skal brukes, og de samfunnsmessige konsekvensene av tiltak for å stanse eller begrense piratkopieringen. I en kronikk i Aftenposten hevder de ansvarlige bak oppropet bare at det i en rekke land tas «enkle grep som gir slående resultater».

Man kan si mye om tiltak som EUs IPRED-direktiv og den franske HADOPI-loven, men «enkle grep» er de  ikke.

I en kronikk her på DB.no skriver forfatteren Eirik Newth at de nye lovene, EU-direktivene og det private etterforskningsapparatet de forutsetter, truer personvernet, rettssikkerheten og sin ytterste konsekvens ytrings- og forsamlingsfriheten til nettgenerasjonen.

Debatten om disse kontroversielle tiltakene er et av vår tids store prinsippspørsmål, skriver Newth. Lesere som har fulgt DB.nos dekning av disse spørsmålene, vet at jeg deler hans bekymring.

MEN I KUNSTNEROPPROPET er det ingen som etterspør en avklaring av politikernes syn på de åpenbart problematiske sidene ved å håndheve opphavsretten gjennom overvåking av borgernes nettbruk, bruk av teknologiske og juridiske tvangsmidler og en privatisering av rettspleien.

Det gjør man derimot i kampanjen Krev Svar, som tar sitt navn fra en kampanje på Twitter etter intiativ av Teknisk Ukeblads nettsjef Anders Brenna. De ansvarlige bak Krev Svar, som også står bak organisasjonen FriBit, har bedt partiene avklare sitt syn på spørsmål som EUs datalagringsdirektiv, Ipred, Hadopi, kopisperrer og åndssverksloven.

De har også fått svar fra alle partiene. Svarene viser at det i en del spørsmål er relativt bred enighet, mens det på andre felt spriker i alle retninger.

MEN DER KULTUROPPROPET er utydelige på virkemidler og konsekvenser av kampen mot ulovlig fildeling, tar Krev Svar-kampanjen lett på spørsmålet om hvordan kulturøkonomien skal organiseres dersom alle inngrep mot personvernet skal unngås. Eksempler som fri programvare-bevegelsen og wikikultur er neppe egnet til å berolige kunstnere som frykter for levebørdet.

Begge kampanjer stiller spørsmål farget av tekno- og kulturpolitisk ståsted. Det er copyright mot copyleft, som KrevSvar beskriver det. Men til sammen stiller de to kampanjene de fleste riktige spørsmålene.

Nå må politikerne svare - og handle.


DEN EGENTLIGE DEBATTEN
dreier seg ikke lenger om hvorvidt opphavsmenn skal få betalt eller ikke. Man skal oppsøke temmelig marginale miljøer for å finne noen som mener at kunstnere og kulturarbeidere må finne seg i å jobbe gratis.

Spørsmålet - som det ikke finnes enkle svar på - er hvordan man skal få på plass nye modeller og regimer som sikrer opphavsmennene betaling i den unge og uferdige nettøkonomien, uten at det går ut over personvernet og nettets grunnleggende åpenhet.

Hva partiene mener om det, kan være nyttig informasjon å ha med til valgurnene den 14. september.

Følg meg på Twitter: @janomdahl