FØLGER VALGET: Martine Aurdal og Linn K. Hillestad følger deg gjennom valgnatten og holder deg oppdatert på de siste resultatene. Vi besøker også de forskjellige partienes valgvaker. Vis mer

Stortingsvalget 2017 - første prognose:

Dette ser stygt ut for Støre

Hvis dette resultatet holder, får Jonas Gahr Støre en politisk krise midt i ansiktet. Regjeringen går mot et knallvalg og kan sikre flertallet.

Kommentar

Det har vært tre lange trender foran dette valget: Arbeiderpartiets tilbakegang fra oppunder 40 prosent i målingene ved årsskiftet 2014/2015, Fremskrittspartiets mobilisering etter det elendige valget i 2015 og Senterpartiets vekst.

For Arbeiderpartiet ble fallet enda mer dramatisk etter sommeren. Fra å ha ligget stabilt på rundt 32 prosent fra mars til juli, ble august en marerittmåned for partiet. NRKs meningsmålinger viste først 27,1 prosent oppslutning, før de var helt nede på 24, 4 prosent. Samtidig hadde Høyre steget til 25,7, og var dermed landets største parti.

Snittet på målingene før dagens valg, viste Arbeiderpartiet på 27,2 prosent. Tradisjonelt sett har Ap klart å mobilisere de siste ukene foran valget, men det store spørsmålet var om de ville klare det denne gangen - mot en populær statsminister Erna Solberg og en Støre som har dalt i popularitetsmålinger.

De første prognosene etter at 31,6 prosent av stemmene er talt opp, viser at Arbeiderpartiet ikke har klart å løfte seg denne gang. 26, 6 prosent oppslutning, bare fattige 0.6 prosent foran Høyre.

Dramatikken er dobbel for Jonas Gahr Støre. Ikke bare har han tapt stort i oppslutning selv, men regjeringspartiene har holdt stand. Det er oppsiktsvekkende at Høyre og Frp ikke ser ut til å være rammet av regjeringslitasje i det hele tatt. Høyre tangerer nesten sitt gode valgresultat fra 2013, mens Frp foreløpig presis på forrige stortingsvalg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stedet ser vi at det er Arbeiderpartiet som har tapt mest på to av de viktigste trendene som har virket i denne valgkampen: først distriktspolitikkens dominans og Senterpartiets vekst, og så stigningen til småpartiene - Rødt, MDG og SV.

Men det som antakelig har slått vel så mye inn: den forsiktige friskmeldingen av norsk økonomi. Målinger av befolkningens tiltro til økonomien viser nå stor en stor optimisme.

Arbeiderpartiets valgkampstrategi har hatt to svakheter: Partiet gikk høyt på banen da oljeprisfallet slo inn i 2014, og la skylden på manglende håndtering og tiltak på regjeringen. Når tidene har bedret seg, er det lett å forstå hvis velgerne har inntrykk av at det skyldes regjeringens dyktighet. Selv om det ironisk nok først og fremst skyldes strukturelle endringer regjeringen ikke rår over - som lavere rente og kronekurs.

Den andre svakheten er at partiet i sommer gikk ut og kuttet forbindelsen til MDG og Rødt. Det var som å trekke ut en propp. Beskjeden til velgerne var nemlig denne: hvis du ønsker radikal venstresidepolitikk, må du stemme noen andre enn Arbeiderpartiet. Dermed var det ikke bare MDG og Rødt som kunne sanke stemmer som lakk fra Arbeiderpartiet, også SV kunne gjøre det samme. De har i relativ stillhet jobbet med å frigjøre seg fra det gamle rødgrønne regjeringssamarbeidet, og framsto nå som et tydelig alternativ for radikale venstresidevelgere.

Arbeiderpartiet blir nå straffet for sin lange valgkamp. Strategien som er blitt meislet ut med utgangspunkt i de økonomiske trendene rundt 2015, har snudd fullstendig. I tillegg til at både distriktspolitikken har vokst, klimapolitikken har fått mer plass og fordeling og de såkalte «velferdsprofitørene» har gitt andre partier tydelige valgkampsaker. Mens Arbeiderpartiet har mistet alle sammen.

Spillet er blitt endret, og hele brettet har veltet for Arbeiderpartiet.

Trøsten for Arbeiderpartiet er at fallet i prosentvis oppslutning foreløpig ikke ser ut til å ramme dem fullt så kraftig når det gjelder antallet mandater. De går fra 55 til 50 representanter på Stortinget.

Det hjelper imidlertid lite. Arbeiderpartiet kunne tåle noe fall dersom Senterpartiet og SV gjorde gode valg. Foreløpig ser ikke ut til at de gamle regjeringskompisene til Ap gjør så gode valg som vi på forhånd kunne tro. Prognosene for Senterpartiet ligger nå på 8,9 prosent og SV 5,9 prosent. Gode tall, men ikke store nok til å redde regjeringsalternativet. De tre partiene har foreløpig tilsammen 76 mandater, langt unna de nødvendige 85. Og med et MDG som foreløpig ligger et godt stykke unna sperregrensa, ser det stygt ut for en Støre-ledet regjering nå.

Regjeringen ser nå ut til å være en soleklar valgvinner. Akkurat nå har Erna Solberg flertall sammen med Frp og KrF som flertallsgrunnlag i Stortinget. Venstre blir ministøtteparti med 2 mandater.