PÅ FLUKT FRA BOMBEREGNET: Slik så det ut i den opprørskontrollerte byen Jisreen i Øst-Ghouta sist torsdag mens syriske fly fortsatte sine nådeløse angrep. Foto: Abdulmonam Eassa/AFP/NTB Scanpix
PÅ FLUKT FRA BOMBEREGNET: Slik så det ut i den opprørskontrollerte byen Jisreen i Øst-Ghouta sist torsdag mens syriske fly fortsatte sine nådeløse angrep. Foto: Abdulmonam Eassa/AFP/NTB ScanpixVis mer

Dette skjer i Øst-Ghouta mens vi mesker oss i vinterværet

Kommentar

Tenk deg at du blir bombet fra lufta med avanserte raketter, tønnebomber og kloringass – og beskutt med artillerigranater fra bakken. Se videre for deg væpnede opprørssoldater som har kontroll over gatene og som i en rekke tilfeller nekter deg og andre sivile å flykte. Se for deg barn og voksne som dør eller blir kvestet for livet og utbombede ruinhauger, der slektninger og venner ligger begravd uten å kunne reddes ut. Og tenk deg å tilbringe uker i trange og fuktige underjordiske tilfluktsrom, uten å se dagslys, nesten uten mat, med stor smittefare og med folk som bryter sammen psykisk rundt deg.

Dette er dagliglivet for sivilbefolkningen i det omringede syriske området Øst-Ghota, der mulighetene for å overleve blir mindre og mindre for hver dag. Uten at verden bryr seg så mye pågår det nå harde kamper mellom president Bashar Assads regjeringsstyrker og opprørssoldater, de fleste fra militante islamistiske grupper.

Det oppholder seg trolig i underkant av 400 000 mennesker i Øst-Ghouta, nesten det dobbelte av det antall som befant seg i Øst-Aleppo da syrerne ved hjelp av russiske jager- og bombefly knuste den siste motstanden i Syrias legendariske handelsby i desember 2016. Bilder tatt av droner og satellitter fra lufta over Øst-Ghouta tyder på at ødeleggelsene der er større enn de var i Aleppo. Og ikke minst er folks lidelser verre – uten at det altså synes å affisere oss som står på sidelinja.

Øst-Ghouta som med sine byer og landsbyer ligger rett utenfor Syrias hovedstad, var en gang et fruktbart og velholdt forstadsområde. Da opprørerne tok kontrollen der i 2012, la Bashar Assad området under beleiring. I snart seks år har sivilbefolkningen der levd under nesten umulige forhold. Nå er livet blitt et helvete, slik representanter både fra FN og andre organisasjoner omtaler situasjonen.

NB! STERKE BILDER: Sykehusene i Øst-Ghouta, Syria, sliter med mangel på det meste til å hjelpe de sårede. Video: CNN Vis mer

Men blir det gjort noe for å redde sivilbefolkningen? Et splittet sikkerhetsråd i New York vedtar en våpenhvile som ikke er verdt annet enn papiret den er skrevet på. Russlands president Vladimir Putin er mest opptatt av at hans gode venn og lensherre, Bashar Assad, skal gjenerobre Øst-Ghouta og resten av de opprørskontrollerte områdene i Syria. USAs president Donald Trump var tidligere svært så stor i kjeften når det gjaldt Syria. Nå er han tyst og har langt «viktigere» saker å formidle på Twitter.

Oppmuntret av et paralysert verdenssamfunn går Bashar Assad kraftig til verks. Han slåss mot «terrorister» må forstå, og i den kampen synes alt å være lovlig. Nå er det ikke mange i Øst-Ghouta som fyller de internasjonale terrorist-kriteriene, men spiller det noen rolle? Sivilbefolkningen har jo holdt ut under de væpnede opprørernes beskyttelse, og dermed er de jo på en måte medskyldige, slik situasjonen sees fra presidentpalasset i Damaskus. Lokalbefolkningen ser det ikke på samme måte. De som er igjen har ikke villet flykte til Assad-kontrollert område, av frykt for represalier.

Russerne er ganske så dyktige på propaganda og bortforklaringer. Etter at Sikkerhetsrådet vedtok resolusjonen om våpenhvile 24. februar, gikk russiske talsmenn ut og fortalte at det nå ville bli opprettet humanitære korridorer, der sivile kunne komme seg ut av Øst-Ghouta. Det var ikke det FN først og fremst stemte over, meningen var det skulle komme mat, medisiner og medisinsk hjelp inn, mens sårede skulle evakueres. At befolkningen som sådan var villig til å flykte rett i armene på Assad-styrkene, var en illusjon, og det visste nok russerne også.

Da Russland bestemte at matforsyninger skulle få komme inn til den sultrammede befolkningen, var dette et skritt i retning av å oppfylle resolusjonen fra Sikkerhetsrådet. Men en våpenhvile skulle bare vare fem timer per dag, og det er ikke nok til å få en konvoi med mat fram – og i hvert fall ikke tilbake. Derfor har bare noen titalls lastebiler kommet fram med nødhjelpen sin. I tillegg er det ingen våpenhvile der det er «terrorister». Så da vet vi det.

Medisiner er det ikke snakk om å slippe inn foreløpig. Ifølge Assad-myndighetene vil disse bare bli brukt til å behandle sårede opprørere, og noe slikt vil ikke presidenten ha noe av. Sett fra et humanitært ståsted er denne holdningen naturligvis helt forkastelig.

Rundt ett tusen mennesker skal være drept siden den syriske offensiven i Øst-Ghouta startet 18. februar. Av disse er minst 150 barn. Bombingen fra russiske og syriske fly er nådeløs, men rammer ikke bare vilkårlig. Som i Aleppo utsettes sjukehus og helsestasjoner for stadige angrep. Minst tretti av disse skal være helt ødelagt. Den syriske regjeringshæren skal ha gjenerobret halvparten av det 100 kvadratkilometer store Øst-Ghuota-området.

Imens sitter tusenvis av mennesker stuet sammen i tilfluktsrom under jorda. En syrisk kvinne det amerikanske tidsskriftet The New Yorker har snakket med på mobiltelefon, forteller at hun befinner seg i et 150 kvadratmeter stort kjellerrom, sammen med ett hundre andre. De har ikke vann, ikke mat og knapt nok plass til å sove.

2000 personer skal være alvorlig sjuke eller hardt skadd og har behov for å bli evakuert. Foreløpig skjer det lite.

Noen av opprørerne skal være villige til å forhandle med Assad-hæren, og nå har 13 av dem sluppet ut sammen med sine familier. Men de mest ihuga militante islamistene vil slåss til siste mann. Mange av disse krigerne ser ikke ut til å ta på sivile med silkehansker. En FN-ansatt som var inne med nødhjelp til Øst-Ghouta tidligere i uka, fortalte i går til The New York Times at snikskyttere hindrer folk fra å flykte.

Dette er kanskje ikke så lystig å tenke på midt i holmenkollbrøl, norsk vintervær og Melodi Grand Prix. Men det er jaggu på sin plass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook