Dette spillet burde kommet for noen år siden

«White Knight Chronicles» er litt for seint ute.

|||UTVIKLER LEVEL 5 har tidligere servert solide rollespillopplevelser på PlayStation 2, og latt «Professor Layton»-serien gå sin seiersgang på Nintendo DS.

Når de nå debuterer på PS3 med et storslått rollespill, er det derfor lov å håpe på medaljeplass.

Dessverre er det lenge siden spillet først ble vist fram i 2007, noe som viser seg å være like avgjørende som skismørere er i langrenn.

DETTE ER ET SPILL som trygt faller innunder sjangeren japansk rollespill: Hovedpersonen Leonard er en alminnelig gutt i kongeriket Balandor, som tilfeldigvis roter seg opp i trøbbel med prinsessa og ender opp med å samle følgesvenner for å redde verden.

Rammene for handlingen er i seg selv ikke motivasjon nok for å legge ned de 30+ timene spillboksen lover. Dette er ikke spillfigurer man blir glad i, selv om historien til tider viser modenhet.

DET ER HARDT og tidkrevende arbeid å lage rollespill, noe «White Knight Chronicles» er et eksempel på.

Hadde dette spillet kommet ut for to år siden, ville vi stått overfor noe veldig interessant. I stedet virker det nå gjennomgående utdatert: Filmsekvensene er godt regisserte, det aller meste (spesielt byer og omgivelser) er bra og interessant designet — men grafikken er langt unna dagens forventede nivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN RIMELIG innholdsrike spillverdenen byr på tre velkjente rollespillelementer i enspillerdelen. Byer skal utforskes og de lokale kommer iblant med relevant informasjon til spillverdenen og det aktuelle oppdraget du er på.

1

Etter byens butikker er besøkt og karakterene styrket åpner verdenen seg opp, der du kan reise over store områder mellom de forskjellige interessepunktene. Til sist introduseres lett oppgaveløsning i grotter av forskjellig kompleksitet, noe som gir et avbrekk fra de kontinuerlige kampene mot monster.

Det er et lavt antall fiendetyper, men de er for det meste gjennomførte og varierte. Med jevne mellomrom dukker også gigantiske skapninger opp utenom bosser, som kan styres unna men som gir en fin utfordring.

Alle aspektene ved kampsystemet og strukturen rundt figurutvikling med erfaringspoeng er blitt gjort bedre i «Dragon Age: Origins» og «Final Fantasy XII» - her mangler for eksempel muligheten til å unngå og blokkere angrep. Og stemmeskuespillet er for det meste flaut, samtidig som onlinefunksjonen er direkte klønete. Noe som er synd, for det skinner igjennom at intensjonen til Level 5 er god og ambisiøs.

DETTE ER NEMLIG ikke et dårlig spill. Enspillerdelen har et godt tempo og universet er overraskende involverende. Flerspillerdelen er som nevnt noe vanskelig å bruke, men er et godt tillegg til hovedspillet.

Om onlinedelen hadde vært bedre gjennomført, hadde det trukket opp minst ett terningkast. Spesielt mulighetene spillet har for å konstruere sin egen landsby og invitere innbyggere er engasjerende, og jeg skulle gjerne sett at noen bygget videre på akkurat dette.

Kampene er turbaserte men har rom for bevegelsesfrihet, og det er flere innfallsvinkler til hvordan du kan bruke og kombinere de tre figurene som styres i kamp.

I TILLEGG ER DET muligheter for å lage kombinasjoner som krever nøyaktige knappetrykk og å dele ut taktiske ordre, noe som gir en struktur du kan gå så dypt i du selv ønsker.

Til tider viser «White Knight Chronicles» store styrker, som gjennomførte dungeons og varierte monstertyper i tidvis imponerende størrelser.

Dette spillet burde kommet for noen år siden

Men det er dessverre for lite, for seint. Om du er fan av sjangeren er det likevel definitivt verdt å ta en titt. Å banke en drage tyve ganger din egen størrelse er ikke like givende som å slå svenskene på ski, men det er farlig nærme.