Dette spillet tar ordlek til nye høyder

Vil du ha en en brennende, hoppende, levende kjøttbil? Vær så god!

||| Om det er et spill som har skuffet meg veldig de siste årene, må det være «Scribblenauts» fra utvikler 5th Cell. Spillet lovte så ufattelig mye, leverte bare litt av godene og lot oss sitte igjen med en kjip ettersmak i munnen.

Et spill der du kunne skrive inn hva som helst på Nintendo DSen og få det til å dukke opp på skjermen hørtes latterlig fristende ut. En noe svak ordgjenkjenning og et virkelig horribelt kontrolloppsett ødela dessverre veldig mye da det kom ut i fjor.

Men nå er altså oppfølgeren her, og sannelig har ikke utviklerne klart å fikse det meste som gikk galt sist gang.

Konseptet er enkelt og genialt. Du skal få tak i en stjernebit på hver av de mange brettene i spillet. På starten av hver bane får du beskjed om hva som skal gjøres, og til hjelp har du ganske enkelt nesten alle ulisensierte objekter som finnes.

Truger, raketter, bazookaer, klovner, mafiabosser, vampyrer, brusbokser, rulletrapper - skriv det ned og det dukker opp!

En mengde nye gjenstander er lagt til (det forrige spillet hadde over 40.000), men den aller største nyheten er at du nå kan bruke adjektiv. Altså kan du nå lage en rød bil, en grønn bil eller en brennende, hoppende, levende kjøttbil!

1

Eller en udødelig, slem, flygende, kjørbar, lekk zombievask om du vil. Noe som mildt sagt er skremmende. Og hysterisk morsomt!

Spillet gir deg en total frihet til å leke deg med hvordan ting oppfører seg mot hverandre, mye av moroa ligger rett og slett i finne ut hva som faktisk befinner seg i spillet. Med adjektivene er det bokstavelig talt millioner av kombinasjoner å gi seg i kast med, noe som er imponerende.

Den norske oversettelsen er, som i det første spillet, litt mangelfull (en del objekter er ikke med dersom du skriver på norsk), så jeg anbefaler å spille på engelsk. Dette betyr at du bør ha en ok engelskkarakter for å få fullt utbytte av spillet - noe du kanskje også får etter å ha tatt et par timer med det!

Kontrollene er som nevnt fikset på, noe som betyr at du ikke lenger trenger å slåss med den usaklig elendige stylus-styringa fra sist spill, men heller kan bruke styrekorset. En enkel, men livsreddende forandring.

Som med forgjengeren er det selvlagd moro som er spillets høydepunkt. De inkluderte oppgavene er spritet litt opp fra sist, men igjen er det ofte slik at du bruker flere gjenstander om og om igjen for å løse oppgavene.

Nå som du kan slenge på adjektiv er det i overkant lett å blåse gjennom spillet på kort tid med en variant av flygende og udødelige objekter.

Dette spillet tar ordlek til nye høyder

Misforstå meg rett; det er kult å greie oppgavene, spesielt de litt mer krevende. Det er bare ikke rasende festlig.

Det som derimot er rasende festlig, er å la fantasien få fritt spillerom på tittelskjermen - noe dette spillet virkelig gir deg muligheten til. Nettopp det sikrer en svak, men underholdende femmer.