Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Dette var ikke et uhell

Utslippsskandalen ved Hydro Alunorte i Amazonas var ikke et uhell, hevder Brasil-ekspert Torkjell Leira.

FÅR SLAKT: I sin nye bok «Kampen om regnskogen - sannheten om Norge i Brasil», slakter samfunnsgeograf Torkjell Leira det han omtaler som Norges dobbeltrolle i Amazonas. Klipp: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Søndag er det to år siden det kraftige regnværet startet ved aluminaraffineriet Alunorte i Barcarena i Amazonas.

Det skulle føre til flere utslipp og at Hydro - og staten som hovedeier - gikk på en milliardsmell.

Nå hevder samfunnsgeograf og Brasil-ekspert Torkjell Leira (48) at miljøskandalen ikke var et uhell:

- Det kom som følge av at Hydro bevisst hadde neglisjert en stor miljørisiko over lang tid, sier Leira.

I sin nye bok «Kampen om regnskogen - sannheten om Norge i Brasil», slakter Leira det han omtaler som Norges dobbeltrolle i Amazonas.

NORGE I AMAZONAS: Luftfoto fra bauksittgruva i Trombetas i Amazonas, hvor Norsk Hydro er deleier. Foto: Carlos Penteado
NORGE I AMAZONAS: Luftfoto fra bauksittgruva i Trombetas i Amazonas, hvor Norsk Hydro er deleier. Foto: Carlos Penteado Vis mer

- Beskytter og ødelegger

Siden 2008 har Norge betalt mellom åtte og ni milliarder kroner for å bevare regnskog i Amazonas.

Men samtidig som milliardene har blitt drysset over den brasilianske skogen, har Norge også spilt en helt annen rolle, ifølge Leira.

«Gjennom norske selskapers operasjoner, Oljefondets investeringer og norsk soyaimport har A/S Norge et massivt, negativt fotavtrykk i Amazonas», skriver Leira i boka.

- Norge beskytter regnskogen med den ene hånda og ødelegger den med den andre, sier forfatteren.

BRASIL-EKSPERT: Samfunnsgeograf Torkjell Leira har blant annet koordinert forskningsprosjekter i Brasil og jobbet i Regnskogfondet. Foto: John Terje Pedersen
BRASIL-EKSPERT: Samfunnsgeograf Torkjell Leira har blant annet koordinert forskningsprosjekter i Brasil og jobbet i Regnskogfondet. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Særlig kritisk er Leira til aluminiumsgiganten Hydros operasjoner ved aluminaraffineriet Alunorte i Amazonas.

Leira, som nå jobber for Klimahuset ved Naturhistorisk Museum, har selv tidligere jobbet tett på Norsk Hydro i over fire år. Han var da koordinator for et miljøforskningsprosjekt rundt Hydros bauksittgruve Paragominas i Brasil, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, tre brasilianske universiteter og Hydro.

«Kontrollert utslipp»

Da regnet pøste ned for to år siden, fryktet lokalbefolkningen i Barcarena at oversvømmelser på Alunortes fabrikkområde førte til utslipp fra rødslamdeponiet og forurenset drikkevannet.

RØDSLAM: En arbeider på rødslamdeponiet DRS2 på Alunorte i mars 2018. Foto: Ricardo Moraes / Reuters / NTB scanpix
RØDSLAM: En arbeider på rødslamdeponiet DRS2 på Alunorte i mars 2018. Foto: Ricardo Moraes / Reuters / NTB scanpix Vis mer

Rødslam er et avfallsstoff som er igjen etter at bauksitt blir foredlet til alumina, og det er giftig for mennesker og natur. Alunortes rødslamdeponi er gigantisk, inntil 60 meter høyt, en kilometer på tvers og to kilometer på langs, ifølge Leira.

Hydro hevdet først at det ikke hadde vært noen utslipp etter regnværet.

Men i løpet av de neste ukene ble selskapet nødt til å innrømme flere ulovlige utslipp: Ikke fra rødslamdeponiet, men av urenset vann. Utslippene hadde foregått fra tre punkter - gjennom et gammelt rør, gjennom en skjult kanal og fra et kullager.

RØR: En arbeider viser et rør som endte i skogen, etter at røret ble stengt av aluminaraffineriet Alunorte i Barcarena. Bildet er tatt i mars 2018. Foto: Ricardo Moraes / Reuters / NTB scanpix
RØR: En arbeider viser et rør som endte i skogen, etter at røret ble stengt av aluminaraffineriet Alunorte i Barcarena. Bildet er tatt i mars 2018. Foto: Ricardo Moraes / Reuters / NTB scanpix Vis mer

Det ble også dokumentert at regnvannet hadde steget over sikkerhetssonen i rødslamdeponiet.

Leira hevder at Hydro bevisst holdt informasjon tilbake.

Han viser til et intervju der DN spurte om hvorfor Hydro ikke hadde innrømmet utslippene fra den skjulte kanalen overfor lokalbefolkning og presse. Da svarte kommunikasjonsdirektør Halvord Molland: «Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp.»

- Har bevisst nedprioritert miljø

Hydro fikk 50 millioner kroner i bøter, og ikke minst: Krav om å halvere produksjonen, noe som førte til milliardtap.

Leira mener at Hydros utslipp i Barcarena ikke skjedde tilfeldig.

- Det var ikke et uhell, eller en følge av ekstremt dårlig vær. Det er fordi selskapet bevisst har nedprioritert miljø og relasjoner til lokalsamfunnet, sier han.

Samfunnsgeografen mener at det er feil at selskapet ikke kunne forutse regnet, at så mye regn ikke er sjelden i regnskogen. Kraftig regn førte også i 2009 til oversvømmelser ved anlegget, som den gangen førte til lekkasjer fra rødslamdeponiet.

Leira mener Hydro skulle ha bygget opp rensekapasiteten da selskapet kjøpte hele Alunorte i 2011. Hydro hadde vært deleier siden 90-tallet, og kjente godt til nedbørsstatistikk og forholdene ved anlegget, hevder Leira.

- Man hadde all kunnskapen, men utsatte den miljøinvesteringen og valgte å ha høy miljørisiko, sier Leira.

Han sier han blant andre har intervjuet to av dem som jobber med HMS ved fabrikken.

- Av tusenvis av ansatte, jobbet bare fire heltid med miljø da utslippene skjedde, inkludert HMS-sjefen. Det har vært en systematisk nedprioritering av miljø. Dette hadde vært fullstendig uakseptabelt i Norge, sier han.

- Vi måler Hydro ut fra deres bærekraft og miljøstrategier, som er førsteklasses, derfor blir det som skjedde i Barcarena så skuffende.

Massiv investering

Forfatteren ser utslipps-skandalen ved Alunorte som symptomatisk på hvordan Norge AS er med på å ødelegge regnskogen i Amazonas.

Han viser til at norske selskaper investerer massivt i Brasil.

- Rundt 200 selskaper er etablert i Brasil, de aller fleste innen olje og gass. Norske selskaper har investert opp mot 200 milliarder kroner i landet, det aller meste det siste tiåret. Equinor alene ønsker å investere 120 nye milliarder de neste åra, sier han.

En stor del av pengene er investert i næringer som er skadelige for regnskogen, ifølge Leira.

VOND SPAGAT: - Norge er kanskje det landet i verden som har investert mest i regnskogbeskyttelse i Amazonas, med gode resultater, men vi bruker mye mer penger på ødeleggende næringer i regnskogen, sier Leira. Foto: John Terje Pedersen
VOND SPAGAT: - Norge er kanskje det landet i verden som har investert mest i regnskogbeskyttelse i Amazonas, med gode resultater, men vi bruker mye mer penger på ødeleggende næringer i regnskogen, sier Leira. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

- Jeg har dokumentert at vi har investert 40 milliarder i de mest forurensende og ødeleggende sektorene i Amazonas, landbruk, soyaproduksjon, kjøttproduksjon, vannkraftverk og gruveindustri, sier Leira.

- Det er I hvert fall fem ganger så mye som vi har gitt i regnskogbistand.

Han mener at regjeringen bør utøve mer aktivt eierskap i selskapene der staten er hovedaksjonær - særlig Hydro, Statkraft, Yara og Equinor.

«Mikrofonstativ»

Leira er ikke nådig i omtalen av daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for hans redegjørelse av Alunortes utslipp overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget i juni 2018.

Leira omtaler ministeren som et «mikrofonstativ» for Hydro.

- Han sa ingenting om hvorvidt Hydro hadde innfridd statens krav og forventninger til miljø og samfunnsansvar i utlandet. Istedenfor valgte han å sitere Hydros pressemeldinger, sier Leira.

- Det synes jeg er svakt i en situasjon der et norsk selskap med staten som største aksjonær er blitt idømt femti millioner i bøter for miljøkriminalitet i Brasil.

Han etterlyser nå en mer helhetlig norsk politikk for regnskogen, og håper utslippene i Barcarena også er en vekker for næringslivet.

- Det viser at det er dyrt å neglisjere miljø og samfunnsansvar, sier Torkjell Leira.

- Verdifulle erfaringer

Pressekontakt Anders Vindegg i Hydro sier at selskapet har fått flere innspill og synspunkter etter Alunorte-saken. Hydro ønsker ikke å kommentere Leiras bok spesifikt.

- På generelt grunnlag kan vi si at situasjonen i 2018 ga oss verdifulle erfaringer rundt hvordan vi skal håndtere hendelser innenfor og utenfor gjerdene. De erfaringene har vi blant annet brukt til å styrke dialogen med lokalsamfunnet, utvikle samarbeidsprosjekter i regionen og forbedret driften på våre anlegg, skriver Vindegg i en e-post til Dagbladet.

Han viser til en oversikt over hva som skjedde ved Alunorte-anlegget i 2018 og 2019 på Hydros nettsider.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er gjort kjent med kritikken, men via en pressekontakt henvises Dagbladet til nåværende næringsminister Iselin Nybø.

- Driften av Norsk Hydro sin virksomhet i Brasil er først og fremst noe som selskapet følger opp, skriver Nybø i en e-post.

Hun sier det er ulike forventninger til statens rolle i statseide selskaper.

- Staten har klare forventninger til selskapene, og vi følger opp vårt eierskap blant annet gjennom stemmegivning på generalforsamling og jevnlig eierdialog. Staten forventer blant annet at selskapene arbeider for å redusere sitt klima- og miljøfotavtrykk, sier Nybø.