STJERNEKJEMPERNE. Dette er gjengen som skal konkurrere i Årets «Stjernekamp» på NRK 1, men i kveld er det ingen som ryker ut. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK
STJERNEKJEMPERNE. Dette er gjengen som skal konkurrere i Årets «Stjernekamp» på NRK 1, men i kveld er det ingen som ryker ut. Foto: Julia Marie Naglestad / NRKVis mer

Direkte på NRK: «Stjernekamp»

Dette var ikke Hilde og Benedictes kveld, nei

Ti artister er ferdig med første runde i årets «Stjernekamp» på NRK 1. Dette mener vår anmelder om kveldens tolkninger.

TV: Stadionrock, som kjennetegnes av stor lyd, store refrenger og gjerne mye «puddelhår», er kveldens tema. Ekspertpanelet er som vanlig Mona B. Riise og Thomas Felberg, mens Torgny Amdam fra bandet Amulet er kveldens sjangercoach. Kåre Magnus Bergh er programleder for sjette år på rad. Heldigvis for artistene er det ingen som ryker ut i kveld, men poengene legges til i program nummer to.

Didrik Solli-Tangen: «Where The Streets Have No Name» (U2)

Didrik (30) går tøft ut, med en av stadionrckens «hymner», fra et band som er likt og mislikt av omtrent like mange. Med bakgrunn som utdannet klassisk sanger og Grand Prix-deltaker har han vist evne til å tilpasse seg formatet. Han prøver ikke å være Bono, men gjør sangen på sin måte. Didrik scorer stort på god sangteknikk, og det er tydelig at han koser seg midt i dette store lydbildet. Han legger ikke til så mye utover det, men kommer godt ut av debuten i «Stjernekamp».

Hilde Lyrån: «Rock You Like A Hurricane» (Scorpions)

Hilde er med sine 54 år konkurransens eldste, og det betyr at hun også er den med lengst erfaring – som sanger, danser, musikalartist og revyskuespiller. Heldigvis har hun ikke valgt «Wind of Change» med det tyske bandet, men hun kunne trolig valgt hva som helst - og det ville trolig gått like galt. Hun starter surt, og sjøl om hun tar seg inn noe etter hvert er hun dessverre overtent. Tøft forsøk, men Hilde har nok det beste foran seg i denne konkurransen.

Adam Douglas: «Here I Go Again» (Whitesnake)

Adam (36) er født I Oklahoma, men har bodd I Norge i mange år. Han er medlem i bandet High Red, men har også en solokarriere. Adam har gått for litt polert glam metal. Han får brukt stemmen sin, som går over fire oktaver, og klarer det som må være et mål i denne konkurransen. Å gjøre låta bedre enn originalen. Litt prøvende på scenen foreløpig, men det skyldes nok at han ikke akkurat er den artisten som beveger seg mest på scenen vanligvis. Han får tid til å drille det, for Adam blir med lenge.

Lisa Børud: «Don't Stop Believin'» (Journey)

Lisa (21) er nok ukjent for de fleste utenfor bedehusmiljøet, men hun solgte 120.000 album allerede som femåring og har turnert sammen med resten av Børud-familien. Hun går nå på hiphop-danselinja på Bårdar i Oslo, og dette er vel egentlig starten på en karriere som voksen artist. . Lisa har valgt den kanskje mest kjente låten til arenarockbandet Journey. Hun kunne godt beveget seg mer, men kommer greit gjennom denne låten til tross for en - absolutt forståelig - nervøsitet. Stemmen bærer bra, og det skal bli spennende å følge denne unge artisten utover i konkurransen.

Erlend Bratland: «Poison» (Alice Cooper)

Erlend (25) vant «Norske talenter» i 2008, ga ut et album - og så forsvant han. Fra 2014 har han vært tilbake, blant annet med andreplass i Grand Prix i 2015. Han har valgt sjokkrockeren Alice Coopers nest mest kjente låt. Erlend har sin egen måte å «sjokkere» på i form av sminke og valg av klær. Han trår riktignok til litt i overkant her og der., men utnytter den tenningen han har bedre enn for eksempel Hilde.

Ida Maria: «American Woman» (The Guess Who)

Ida Maria (33), sist sett I «Hver gang vi møtes» på TV 2, prøver seg med The Guess Whos mest kjente sang - som også Lenny Kravitz har gjort. Hun har hatt både opp- og nedturer, og denne gangen blir det litt nedtur - sjøl om hun i sjel er en ekte rocker. Et tøft låtvalg, men som så ofte før har jeg problemer med å tro på henne. Det virker ikke som hun legger hele seg i låta. Ida Maria kompenserer i form av en noe keitete framtoning på scenen, og framføringa får preg av mer liring enn innlevelse.

Gaute Ormåsen: «Too Much Love Will Kill You» (Queen)

Gaute (34) kom på andreplass I den første «Idol»-sesongen i 2003, bak Kurt Nilsen, og har også vært med i Grand Prix to ganger. Han har ikke valgt den mest opplagte Queen-låten, og det er sikkert lurt - sjøl om låtvalget er litt kjedelig .Dette er kveldens første ballade, og han kler formatet godt. Gaute treffer ikke alltid tonen helt, og låten inviterer ikke til de store faktene. Dermed blir det noe statisk, men en helt ok debut i «Stjernekamp».

Makeda:« Back In Black» (AC/DC)

Ina Makeda Halvorsen Dyhre (24) kom fra Etiopia til Norge seks måneder gammel i 1992. Hun er nok et ubeskrevet blad for de fleste nordmenn, men har sunget siden hun var liten og er fast korist for Admiral P. «Back In Black» er AC/DCs «kjenningsmelodi», og det skyldes mye Brian Johnsons skrikende stemme. Det stiller store krav til vokalisten, også fordi det er en vanskelig låt å synge. Makeda mestrer det ikke helt. Hun skriker så godt hun kan, men dette er ikke låten for henne. Hun kaver litt mye, så sjøl om bandet gjør jobben sin blir dette en noe haltende debut.

Aleksander Walmann: «Human» (The Killers)

Aleksander (31) kom på andreplass I The Voice I 2012, men gjennombruddet kom først med årets Grand Prix-låta «Grab The Moment» med duoen JOWST. Han har valgt en låt med Las Vegas-bandet The Killers fra 2008 som han gjennomfører bra, men uten å tilføre mye. Aleksander har ikke den store scenetilstedeværelsen, og det blir litt flatt og stillestående. Stemmen er det ikke mye å utsette på, men låten gir ikke de store vokale utfordringene heller.

Benedicte Adrian: «Pride (In The Name Of Love)» (U2)

Benedicte (53) har også valgt seg en låt av det ultimate stadionbandet U2. Jeg må innrømme at bidraget til Dollie De Luxe-, musikal- og Grand Prix-stjerna er det jeg var mest spent på. Benedicte er overraskende nervøs, og stemmen brister litt her og der. Surt er det tidvis også, men hun skal ha for kveldens lengste skrik. Men det blir rett og slett for mye skriking, og hun tar U2 lenger enn de fortjener. Det går an å puste ut innimellom, så hun er nødt til å holde igjen mer om hun skal nå langt i denne konkurransen.