Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dette vet vi om porno

Vi må være åpne for variasjonen og mangfoldet, også når det gjelder porno.

INGEN AKTIVIST:  Jeg er ingen pro-porno aktivist. Det er uinteressant om jeg liker eller misliker porno. Jeg er forsker. Jeg formidler hva vi vet om pornobruk i Norge, skriver psykolog og professor Bente Træen.
INGEN AKTIVIST: Jeg er ingen pro-porno aktivist. Det er uinteressant om jeg liker eller misliker porno. Jeg er forsker. Jeg formidler hva vi vet om pornobruk i Norge, skriver psykolog og professor Bente Træen. Vis mer
Debattinnlegg

Jeg har fått passet mitt påskrevet i et debattinnlegg av Kari Jaquesson i Dagbladet. Jeg er ikke oppdatert hva angår forskning om porno og effekten av å se porno. Bakgrunnen for utsagnet er at jeg kritiserte hennes påstander om hvilken elendighet pornobruk fører til - for (heterofile) menn.

La det være klart: Jeg er ingen pro-porno aktivist. Det er uinteressant om jeg liker eller misliker porno. Jeg er forsker. Jeg formidler hva vi vet om pornobruk i Norge. Som forsker forholder jeg meg kritisk til påstanden om effekten av pornobruk. Skal man si noe om effekten av pornobruk er trenger man kunnskap om forskningsmetode. Vi må ha studier som følger unge mennesker og deres utvikling over lang tid (10-20 år) med de samme spørsmålene. Da kan vi si noe om årsak og virkning, eller om det er høna eller egget som kom først. Per i dag finnes ikke slike studier. Det som finnes er tverrsnittsundersøkelser, hvor vi kan si at det er en sammenheng mellom ulike forhold, men mer enn det kan vi ikke si.

Selvsagt finnes det kvalitative studier om porno. Disse studiene viser imidlertid hvordan et menneske forstår seg selv og sin situasjon ut fra der de er i dag. Det er med andre ord en subjektiv opplevelse som formidles fra en informant til en forsker, og dernest tar forskeren i bruk sin subjektive forståelse av fenomenet og tolker det i lys av denne forståelsen. Det er helt greit, og likeså greit er det å forstå hvor langt man kan strekke gyldigheten av forskningsfunn. Man kan for eksempel ikke generalisere fra et spesielt tilfelle til at det skulle gjelde for hele befolkningen. I Jaquessons terminologi kan porno kanskje «forkvakle» én mann, men det er ikke det samme som at porno «forkvakler» alle menn.

En liten «state-of-the-art» med hensyn til befolkningsstudier om pornobruk i Norge. De to første store studiene ble gjennomført i 2002; en i regi av Folkehelsa og en i regi av MMI. Begge studiene er gjennomført i landsomfattende, representative utvalg blant voksne. MMI undersøkelsen viste at 90 prosent av befolkningen har noen gang vært eksponert for pornografi. I alt 76 prosent rapporterte å ha lest et pornoblad, 67 prosent hadde sett pornofilm, og 24 prosent hadde sett porno på Internett. Folkehelsas seksualvaneundersøkelse ga høyere brukertall: 82 prosent hadde lest pornoblad, 84 prosent sett pornofilm, og 34 prosent sett porno på Internett. Forskjellene mellom studiene skyldes mest sannsynlig at flere i yngre aldersgrupper enn i eldre aldersgrupper har vært eksponert for porno, og deltagerne i Folkehelsas studie var yngre enn I MMI studien (18-49 år, mot 15- 90 år). Imidlertid viste studiene at andelen menn og kvinner som bruker porno daglig er meget liten.

Klart flere menn enn kvinner har sett porno. Og mens majoriteten av menn uttrykte positive holdninger til bruk av porno, var det vi kan karakterisere som en stor minoritet av kvinnene positive. Folks holdninger til porno kunne beskrives langs tre ulike dimensjoner: porno som middel til økt seksuell nytelse, porno som et moralsk tema, og sosialt klima. Studiene tyder på at holdninger til porno i stor grad er et generasjonsfenomen. Det kan vi hevde fordi vi finner at de yngre aldersgruppene er mer pornovennlige enn eldre aldersgrupper, og speiler at folk er sosialisert i ulike perioder med ulike holdninger til porno. Befolkningens holdninger til porno er sannsynligvis blitt mer aksepterende de siste 20 årene. I Norge finnes ikke forskning på porno i representative befolkningsutvalg før 2002. I våre naboland Finland og Sverige eksisterer imidlertid slike data, og disse dataene støtter vår konklusjon om at en liberalisering har funnet sted også i Norge. Det innebærer at grensen for hva folk aksepterer og ikke av seksuelle ytringsformer har flyttet seg i en mer liberal retning.

Flere homo- og biseksuelle menn og kvinner enn heteroseksuelle menn og kvinner sier de bruker porno. I en stor befolkningsstudie fra 2008 svarte 94 prosent av alle menn, 92 prosent av lesbiske/bifile, og 67 prosent av heterofile kvinner at de hadde sett porno. Porno brukes ofte under onani alene (51 prosent av tilfellene blant homofile/bifile, 42 prosent blant heterofile menn, 24 prosent blant lesbiske/bifile, og 12 prosent blant heterofile kvinner). En representativ spørreskjemaundersøkelse blant norske heterofile par fra 2007 viste at 62 prosent av parene ikke sett porno på Internett. I 4 prosent av parene hadde begge sett porno; i 2 prosent av parene bare kvinnen, og i 32 prosent av parene bare mannen. I alt 42 prosent av mennene og 61 prosent av kvinnene sa at partneren visste om pornobruken. I de parene der begge brukte porno var det et generelt mer tillatende erotisk klima, sammenliknet med par som ikke brukte porno. I de parene der bare den ene parten brukte porno fant vi problemer knyttet til opphisselse (hos han) og negative selvoppfatning (hos henne).

Hvordan ser det ut så i 2013? Vel, «alt» foregår på Internett. Vi undersøkte sammenhengen mellom hyppigheten av å se porno, hvor realistisk man tror porno skildrer sex, selvopplevd effekter av egen pornobruk, hvor tilfreds man er med utseende på egne kjønnsorganer, og seksuell selvtillit hos 18- 29 åringer. Flertallet av menn (81 prosent) og et mindretall av kvinner (18 prosent) rapporterte minst ukentlig bruk av Internett porno på PC, mens det var mindre vanlig å se porno på mobil eller nettbrett. De fleste oppsøkte «mainstream» porno, og de som i sterkere grad mente porno skildret sex realistisk (men det var ikke mange), hadde større sannsynlighet for å vurdere effekten av egen pornobruk positivt. Vi fant en sammenheng mellom selvrapportert positiv effekt av pornobruk og høyere seksuell selvtillit for menn som så på «mainstream» porno, men ikke for kvinner. Tilfredshet med utseende på kjønnsorganene hadde sammenheng med høyere seksuell selvtillit for kvinner, men det var ikke knyttet til den selvopplevde effekten av pornobruk. Studien antyder at porno kan utvide folks personlige seksuelle repertoar, og kan ha en positiv, om enn beskjeden, innflytelse på seksuell selvtillit hos unge menn.

I 2012 ble det også gjennomført en stor undersøkelse blant menn som har sex med menn (MSM) om sammenhengen mellom å se porno som skildrer kondombruk og ikke-bruk av kondom og seksuell risikoatferd. Den norske studien var en gjentagelse av en amerikansk studie, slik at man kan sammenlikne forskningsfunn på tvers av kulturer. Både i USA og i Norge fant vi en sammenheng mellom det å se ubeskyttet analsex i porno og å ha ubeskyttet analsex i virkeligheten. Det var imidlertid også en sammenheng mellom det å se kondombruk i porno og selv å bruke kondom under samleie. Sentralt mellomledd i denne sammenhengen var opplevelsen av å være mestrende i forhold til kondombruk i seksuelle situasjoner. Dette forskningsfunnet kan brukes i HIV-forebygging, i den forstand at pornoskuespillerne kan tjene som rollemodeller og forbilder i å håndtere kondombruk i seksuelle sammenhenger. Vi må være åpne for variasjonen og mangfoldet, også når det gjelder porno.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media