Kjære konfirmanter! I dag er dagen da folk blir bedt gi dere råd om hvordan dere burde møte fremtiden. Det er egentlig en umulig oppgave, siden alle har ulike forutsetninger og ulike livsløp, vil møte ulike utfordringer, og takle dem bedre eller verre litt ettersom. Men jeg prøver likevel.

Her er råd nummer ett: Skaff deg venner og bekjente som kan mer enn deg og har gjort andre ting enn deg. Da kan du få til noe dugelig på mange fler områder enn du ellers ville fått til.

Man for eksempel spørre dem om hva de ville sagt i en konfirmasjonstale til sitt 15årige selv, og slik slippe skrive en konfirmasjonstale fra scratch. Dette er resultatet:

Du skal leve til du er kanskje 90 eller mer. Det er seks ganger deres levetid til nå. Det er fullstendig mulig å bli «noe» fler ganger i løpet av den tida. Og det er lov å ombestemme seg. Ett år i feil jobb eller på feil skole er ikke verdens ende. Det kan til og med være litt til nytte å ha hatt et år man bare brukte på å bli ett år eldre.

Filosofen og fjellklatreren Arne Næss ble en gang spurt om hvorfor han hadde begynt å klatre. «Hvorfor sluttet du?», svarte han. Ikke slutt med lek og moro. Tingene du har glede av i dag kan du ha glede av fremover også, selv om du aldri skal satse og bli proff danser eller klarinettspiller.