Devil In A Woodpile

En slentrende plate som danner en motvekt i en tid fiksert på det perfekte.

Det fins lavbudsjettfilmer og lavbudsjettplater. «Division Street» hører til den siste kategorien, men jeg synes også jeg ser de fire herrene flimre foran meg - med vaskebrett, vannrør, ukulele, tuba, klarinett, gitarer, ståbass m.m. Med en blanding av tradlåter som «I Shall Not Be Moved», blueslåter av folk som Big Bill Broonzy og Robert Johnson og noen egne, maner de fram en stemning som hører en annen tid til. Bandet blander hillbilly, blues og swingjazz, og kunne like gjerne stått på et gatehjørne i Mem-phis på begynnelsen av dette århundret. Det virker også som om cd-en er spilt rett inn - med både smårusk og småsur sang intakt. Det gjør den annerledes og herlig autentisk, befriende upretensiøs og utrolig sjarmerende.