Dialekkert fra Vest-Telemark

Topp 40-lista. Guns N'Roses på sjette og nesten øverst ligger Prince. Hit faglig greit, men så var det førsteplassen da. Odd Nordstoga from Noreg med «Luring». Dialekkert.

Vinje i Telemark (Dagbladet): - Jeg er egentlig en veldig rolig person, men før anmeldelsene denne gangen var jeg urolig. Jeg sov ikke noe særlig natta før, sjøl om det hadde vært en tjuvstart i Aftenposten med en femmer. Ei plate som dette - innafor sjangeren viserock på dialekt - krever gode anmeldelser hvis den ikke skal bli borte. Tirsdagen da anmeldelsene kom våget jeg ikke å se i avisene. Det var kona mi som først måtte sjekke, sier Odd Nordstoga da vi treffer ham i Vest-Telemarks perle, Vinje. Her vokste han opp som minstemann i en søskenflokk på fire. Musikk begynte han med som åtteåring.

Trekkspill i trillebår

- Jeg begynte på den lokale musikkskolen med Erling Moen som lærer. De gangene mora mi ikke kunne kjøre meg, tok jeg trekkspillet i ei trillebår for å komme meg på øving, sier Nordstoga som herjet på trekkspillet fram til 8. klasse.

- I åttende var det ukult å spille trekkspill, så jeg la det bort. Jeg begynte å spille gitar i smug uten at foreldrene mine helt visste om det, sier Odd. På Vinje skule var begge Odds foreldre lærere. Og i samme klasse som Odd gikk artisten kjent som «Sølvstrupen», Arve Moen Bergset.

- På skolen ble mønsterplanen sprengt. Vi hadde obligatorisk springar og gangar på timeplanen. Det var et ganske unikt musikkmiljø på et såpass lite sted, sier Nordstoga som hittil har gitt ut seks album og medvirket på et titall andre. Blant annet sammen med Herborg Kråkevik på «Eg og Edith».

Folkemusikkrøtter

Hans første store musikkopplevelse var konsertmøtet med Bruce Springsteen.

- I 1988 reiste jeg til Göteborg for å høre Springsteen. Som 16-åring og stå sammen med 40000 mennesker og høre Springsteen, det glemmer jeg aldri. Det var en slags åpenbaring fordi han klarte å få meg til å føle at han bare spilte for meg.

Bebrucet reiste Nordstoga til hjembygda der folkemusikken har like solide røtter som strengene på ei hardingfele.

- Sjøl om jeg spilte folkemusikk, så var jeg samtidig litt på sida. Jeg har blant annet hørt i filler «Thriller» med Michael Jackson, og det første bandet kalte vi Gamlevegen Bluesband. Vi fikk raskt lokale spillejobber. Det var tilfeldig at jeg begynte å synge, men ikke tilfeldig at jeg tidlig ville bli sjefen, sier Nordstoga med en lurings blikk.

Høvdingen Hovland

Nasjonens anmelderskurker har ikke høvlet med Nordstogas siste album. Terningpanelet ligger jamt på fem. Fra «Luring» er det først og fremst låten «Kveldssong for deg og meg», med tekst av forfatteren Ragnar Hovland, som er helsekost på radio.

- «Kveldssong» er en femminutters låt. Noen låter er sånn. Du tar fram gitaren, og så klaffer det med en gang. Teksten fant jeg i ei barnebok. Jeg er ingen spesielt litterær person, men Hovland er høvdingen, sier Nordstoga over kaffe og nysmurte rundstykker fra mor Ellen på hennes hyttecamping Mjonøy.

Traktorfashion

Odd er kledd i traktorfashion signert John-Deere. Den grå ullkapsen sitter litt på snei. Riksvei 134 går rett forbi. Over fjellet mot Vestlandet.

- Jeg gikk på lærerskolen i Bergen, sjøl om foreldrene mine advarte meg mot å bli lærer, men jeg trodde det å ta lærerskolen i musikk var en god kombinasjon. Det ble mer til at jeg satt og spilte enn skolegang, men jeg greide eksamen, sier Odd. Han har jobbet som lærer ved Ullevaal skole i Oslo. I halv stilling i ett år.

- Du blir ganske kokt i hodet av å jobbe som lærer. Heldigvis fikk jeg anledning til å reise på 500- 600 skolekonserter med Rikskonsertene. En god erfaring. Skal du bli musiker må du spille mange konserter, sier Nordstoga.

Han har siden 1998 bodd i vår urbane folkemusikkhovedstad. En gift småbarnsfar som roser Hellbillies fra Hallingdal.

- Hellbillies er en virkelig døråpner for tekster på daldialekt. Hellbillies funker på dialekt. Vinjedialekten er fonetisk bra å synge på, men det kan være problemer å forstå alle ordene. Det ikke er så mange som har sunget popmusikk på vinjedialekt før. Den er mest brukt innenfor folkemusikken, sier Odd som først fikk platekontrakt med bandet «Some-thing Odd» i 1997. Denne plata ble hudpisket av anmelderne.

- I ettertid hører jeg at den ikke var bra.

Han har også et godt forhold til bandet Blåmann som har solgt over 3000 eksemplarer og som også har fått Spellemannpris.

Før «Luring» fikk Nordstoga-gutten god tid til å være tekst- og melodiskredder.

- God tid før du går i studio er viktig, det har jeg lært nå.

Odd er en raus fyr som trekker fram mange gode hjelpere. Blant annet sjefprodusent Kåre Vestrheim, manager Bjørn Nessjø og gitarhelt Geir Sundstøl.

- Geir Sundstøl var en helt for meg og nå spiller jeg med ham.

- Har du fått reaksjoner fra folkemusikkens hardcoremiljø?

- Den første som ringte og gratulerte meg var Knut Buen. Det var hyggelig. Jeg ville at oppveksten i Vinje og folkemusikktradisjonen skulle være synlig på «Luring», uten at det ble påtrengende.

- Var du en liten luring som smågutt?

- Nei, egentlig ikke så veldig lur. Det har jeg først blitt de siste åra, sier Nordstoga lurt før han på oppfordring viser oss et godkjent telemarknedslag utpå jordet nedenfor hjemstedet. Lassie-bikkja titter taust på oss fra haugen.

BEBRUCET: Odd Nordstoga topper listene med dialektisk viserock. - Rock for meg en periode var Elvis. Da jeg hørte «Ain't Nothing But A Hound Dog» ble jeg hekta, forteller Odd. Han har heller ikke glemt sitt første møte med Bruce.