DØDE I SYRIA: Denne uka ble Egzon Avdyli (bildet) drept i Syria. Bildet er fra da Profetens Ummah holdt pressekonferanse på Anker Hotel for å fortelle om seg selv.
Foto: Håkon Eikesdal
DØDE I SYRIA: Denne uka ble Egzon Avdyli (bildet) drept i Syria. Bildet er fra da Profetens Ummah holdt pressekonferanse på Anker Hotel for å fortelle om seg selv. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Dialog er ikke nok

Islamsk Råd Norge bagatelliserer utfordringen med ekstremisme.

Meninger

Enda en norskmuslimsk ung mann er meldt drept i Syria. Her hjemme kjente offentligheten Egzon Avdyli som en fremtredende skikkelsene i «Profetens Ummah». Hva han gjorde i Syria og hvordan han døde, vet vi ikke enda. 

Hendelsen har intensivert den pågående debatten om Syria-farerne og forebygging av voldelig radikalisering blant muslimer. På sosiale medier har en del vist glede over at han ble drept, men de aller fleste har uttrykt sympati med familien og en fortvilelse over at vi som samfunn ikke klarer å hindre at unge mennesker kaster bort livet i en håpløs krig, hvis utfall avgjøres helt andre steder enn på slagmarken.

Vi kjente ikke Avdyli, og har kun diskutert med han på sosiale medier. Men vi har snakket med flere andre unge muslimer som sympatiserer med Al Qaida-inspirert tankegods. Felles for de alle er at de ikke er like ekstreme i sine synspunkter i en-til-en samtaler, som de er i sine uttrykk på internett. De er mer pragmatiske og ser flere sider av virkeligheten enn den ideologien de forsvarer skulle tilsi.

De er selvfølgelig også mest opptatt av helt hverdagslige saker, som problemer med foreldrene, kjærlighet, karakterer, jobbmuligheter og så videre. Dette er viktig å huske i det forebyggende arbeidet.

Lars Akerhaug skriver i VG 1. mai at de muslimske miljøene selv må føre kampen mot ekstremisme. Han etterlyser et helhetlig oppgjør med tankegangen dette ekstremistmiljøet fronter, og oppfordrer offentligheten til å løfte frem liberale stemmer som tør å ta et oppgjør med den islamistiske ideologien.

Utfordringen til et slikt oppgjør er at de såkalte liberale muslimske stemmene ikke har noen nevneverdig innflytelse i de mer fundamentalistiske og ekstreme kretsene. Faktisk mindre enn en vennlig innstilt ikke-muslimsk lærer eller omtenksom arbeidsgiver.

De som kan gjøre en viss forskjell er de mer konservative, ortodokse moskémiljøene, som preker tradisjonell islamsk teologi, som innebærer lojalitet til den norske stat og lover.

I disse moskéene har det allerede blitt gjort mye for å forhindre at anti-vestlige holdninger får vokse fritt. Blant annet har Mullah Krekar blitt utfryst fra de etablerte moskeene, og støtten til grupper som al-Shabab og spredningen av konspirasjonsteorier rundt 11. september har minket betraktelig. 

Det kan og bør gjøres mye mer, både i Islamsk Råd Norge og i de store moskémiljøene. Islam Net er paradoksalt nok de eneste som har tatt et beinhardt åpent oppgjør med Profetens Ummah og gruppens romantisering av vold og terror. Problemet ligger selvsagt i at Islam Net, med sin lære i intoleranse og oss/dem-tenkning, like fullt legger et solid grunnlag for å ta steget videre mot den jihadistiske ideologien. Dette må de fortsatt utfordres på.

Dagen etter Akerhaugs etterlysning, går IRNs generalsekretær Mehtab Afsar ut i Aftenposten og avviser langt på vei problemstillingen. Det kan fort tolkes som han bagatelliserer forekomsten av ekstremisme i norskmuslimske miljøer.

Han sammenlikner det å reise til Syria for å krige med norsk førstegangstjeneste. I stedet for å forklare at dette er noe vi må jobbe mot i fellesskap, så går han i en defensiv offerrolle. Det er ikke konstruktivt. 

Det er vel og bra at IRN har valgt dialog som metode, men dialog er ikke nok. Uten faglig kompetanse, erfaring og uten de nødvendige ressursene til å følge grundig nok opp, så blir det et tafatt prosjekt.  Her må det et intensivt samarbeid til, mellom førstelinjetjenesten og moskémiljøene.

Første skritt er å erkjenne at vi har et alvorlig problem når flere titalls norske muslimer reiser for å slutte seg til en av nyere tids blodigste kriger.

Det skal også sies at dialogtilnærmingen er en veldig utakknemlig og potensielt risikabel oppgave. Man risikerer trusler og sjikane fra de ekstreme, samtidig som man også risikerer å bli koblet opp til dem, slik som flere av oss som jobber med dette har opplevd gjentatte ganger fra Human Rights Service og Document.no.

Når en ung leder for en ortodoks, men fullstendig anti-voldelig muslimsk ungdomsorganisasjon, prøvde å få Irfan Bhatti på bedre tanker, ble han hengt ut som Bhattis mentor. Organisasjoner som Human Rights Service og Document.no gjør seg selv en grov bjørnetjeneste her, da slike grove mistolkinger skremmer andre fra å engasjere seg i disse miljøene. Derfor er det viktig å utvikle et støtteapparat og ressursnettverk rundt alle som brenner for forebygging.

IRN må selv bli flinkere til å initiere samarbeid og bidra til konkrete løsninger. Det er også viktig at kameraderiet blant den eldre garde i moskéene og IRN ikke går på bekostning av de nødvendige og smertefulle oppgjørene vi som muslimer blir nødt til å ta i årene fremover.  Vi må på alvor fokusere på hvordan de oppvoksende generasjoner kan finne sin plass i samfunnet som norsk muslimer. Moskeenes språk må bli norsk. Vi må fremdyrke et eierskap til en åpen og mangfoldig norskmuslimsk identitet, slik at det ikke blir så lett å falle for sekterisk misjonering og konspiratoriske holdninger til myndighetene og Vesten. Muslimer er ikke lenger en liten minoritet, i Oslo oppgir en femtedel av byens ungdommer at de er muslimer.

Det er på høy tid å legge fra seg offerrollen og heller se på mulighetene, slik at alle unge muslimer kan føle en trygg og solid tilhørighet til Norge.

Det er en krevende oppgave, men det mer prekært enn halalkjøttsertifisering.

Minotenk foreslår følgende tiltak for å styrke samarbeidet mellom de muslimske miljøene og den offentlige førstelinjetjenesten:

·Etablering av foreldrenettverk og utbeiding av informasjonsmateriell på relevante språk.

·En mentorordning med langsiktig oppfølging.

·Styrket samarbeid mellom sikkerhetstjenesten, politiet og den enkelste moské.

·Tilbud om kurs i kontring av ekstreme og hatefulle ytringer for ungdom·Ressurssenter for avradikalisering og reintegrering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook