Diana Krall

Forutsigbart, men trivelig i regnværet.

KONSERT: Diana Krall (43) kan bedyre så mye hun vil at hun liker regn, men både den kanadiske sangeren/pianisten og publikum hadde fortjent værguder i bedre sommerlune da hun avsluttet sin europaturné med å tjuvåpne Oslo Jazzfestival utendørs på Akershus festning i går kveld.

Fint band

Småregnet hindret likevel ikke Krall i å skape en trivelig, om enn forutsigbar, konsertstund, der hun godt og velsmurt backet av Anthony Wilson (gitar), Robert Hurst (kontrabass) og Jeff Hamilton (trommer) hentet fram standardlåter som har stått på programmet hennes i mange år. «I Love Being Here With You» var i så måte ingen sjokkåpner, og heller ikke resten av settet, som blant annet inkluderte «Let’s Fall In Love», «The Look of Love», «Let’s Face The Music And Dance», «’Deed I Do» og «But Not For Me», bød på overraskelser, men holdt godt håndverksmessig nivå på alle plan.

Utadvendt

Det som var nytt, var for det første at den før lett sjenerte og keitete Krall denne gang hadde mye på hjertet også mellom sangene. Hun pratet i vei om Oslo, måneden som barpianist i Sandvika for 20 år siden, improviserte regnlåter og viste seg fra en langt mer løssluppen side. For det andre låt hun umiskjennelig Elvis Costello’sk i enkelte fraseringer, men ikke mer enn at hun fortsatt er den hesrøstede sangeren Diana Krall som kan gjøre selv en arena som Karpedammen på en våt, kjølig kveld relativt klubb-intim og trivelig.

Og som, vel å merke, stadig er en jazzpianist som holder godt mål.

Anmeldelsen er skrevet på basis av de første 75 minuttene.