Diaz vender hjem

JESSHEIM (Dagbladet): I kveld lanserer Diaz (23) soloplata si på hjemstedet Jessheim med et kjempeparty. Storgata stenges i to timer, og de største skandinaviske ræpperne kommer.

- OK, vi kommer ned. Diaz legger fra seg mobiltelefonen og dirigerer Dagbladets fotograf til parkeringsplassen foran REMA. Der skal vi møte kompisen og den andre hipphopperen på Jessheim, John Are Wiig - og en lånt bil.

- Den er så senket at han ikke kan kjøre bratte bakker, forklarer Diaz. Bilen er utstyrt med TV og et fett stereoanlegg i bagasjerommet.

Runden på Jessheim er ikke lang, bort Storgata og rundt Fakkelsentret. Derfor kjører vi rundt og rundt noen ganger.

Ekte vare

Diaz' album heter «2050», som er postnummeret til Jessheim.

- Du er glad i hjemstedet ditt, Diaz?

- Jeg kan bare ræppe om livet mitt, jeg. Det må være ekte. I ræpp betyr det ingenting hvor du kommer fra, hvilken hudfarge du har eller hva du har opplevd. Er du flink nok, blir du lagt merke til.

Selv om Diaz ikke er noen undertrykt neger fra Harlem, så har han mer enn nok å ta av når han skriver tekstene sine. Når du heter Andres Diaz, kler deg i hettegensere og saggebukser og digger ræpp på Jessheim, må du regne med trøbbel.

Aldri mobbet

- Men jeg har aldri blitt mobbet, altså. Det var bare det at jeg skilte meg ut. Dessuten er det viktig med litt motgang.

Diaz oppdaget ræppen på slutten av åttitallet. Hver eneste mandag hørte han Tommy Tees ræpprogram på Ungdom Mot Narkotikas nærradio.

- Det var julaften hver mandag. Jeg gikk glipp av ett eneste program i løpet av de tre årene, og da var jeg helt knust.

I kveld får han blant annet selskap av de svenske ræpperne Petter og Ken. Det kan bli julaften, det også.

På hjemmebane

Ungdom velter ut av nattklubben Taket og beveger seg mot Grillen. Vi er på Jessheim, men vi kunne like gjerne vært i Svolvær eller på Fagernes. Fredagsfylla er et nasjonalt fenomen.

- Jeg fant mine likesinnede i Oslo. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt siste toget hjem til Jessheim. Men jeg liker det også, du får tid til å tenke. Tekstene kommer ofte på toget.

Klokka er blitt fire om morgenen. En stakkar har sovnet på ei trapp, mens en annen blir hentet av foreldrene.

- Her kommer jeg fra, sier Diaz.

<B>HOME SWEET HOME: </B>Det er Jessheim som er hjemme for Diaz.