Diaz

Diaz drar en Jay-Z.

CD: På en måte er Diaz selve personifiseringen av norsk hip hop. Han slapp engelskspråklige «2050» (2000) mens Dagbladet fortsatt skrev ræpp . Han hevdet han aldri kom til å rappe på norsk, men la om på «Velkommen hjem Andres» (2002). Når han nå slipper sin siste skive, er det rett etter katastrofeåret for norsk rap. Og vel, Diaz virker litt lei han også.For «Jessheimfanden» mangler jyplingtendensene til tidligere Diaz-skiver. De frekke og politisk ukorrekte rimene har måttet vike for modne tanker om det å gi seg, og det kler ham rett og slett ikke. Både produksjon og tekster er like sedate som deltakerne i «Big Brother» - på stedet hvil, uten historier som fengsler eller beats som fenger. Ja, «Mitt stille vann» minner faktisk om Finn Kalvik. Heldigvis kommer den Tommy Tee-produserte «Guds plan» og rører opp litt vemod over at gutten gir seg. Men det er bare så vidt.