Dick flick-bølge skyller over Hollywood

Vi ler av følsomme menn.

(Dagbladet.no): De siste årene har det kommet en drøss amerikanske komedier om menn og spesifikt mannlige problemer - «40 Year Old Virgin», «Knocked Up» og «Forgetting Sarah Marshall», for å nevne noen.

Og nå er en ny bølge av slike filmer på vei. I helgen gikk den mest kritikerroste og mannefølsomme komedien på lenge, kalt «I Love You, Man», inn på andreplass på de amerikanske kinolistene.

«Chick flicks» — romantiske komedier for et kvinnelig publikum - har med andre ord fått sitt mannlige motstykke. Dick flicks er i ferd med å bli en del av amerikanernes vokabular.

Mannekompis-problemer
I «I Love You, Man» møter vi Paul Rudd (en gjenganger i mange dick flicks), som spiller Peter — en helt vanlig, litt kjedelig fyr som snart skal gifte seg.

Men Peters problem er at han ikke har noen bestevenn, og ingen som kan være forloveren hans. Kjæresten tar derfor initiativet til at han skal finne seg en kompis ved å ta med menn på restaurant og på kino, noe som mer enn én gang misforstås som en homoseksuell tilnærming.

Helt til han møter Sydney, spilt av Jason Segel. Dette er en kul fyr — en morsom, junkfood-spisende og gitarspillende ungkar. De to begynner å henge sammen hele tiden, noe som selvsagt ender opp med å bli et problem for Peters kjæreste.

Temaet for filmen er — helt åpenbart — mannlig vennskap.

-  Det handler om at denne verdenen er helt annerledes for menn enn for kvinner. To helt fremmede jenter kan møtes på badet, begynne å snakke, og komme ut som bestevenninner. Prøver du å bli kompis med en mann på do, ender du trolig med å bli arrestert, sier Segel i et intervju med NBC.

Bromance på dagsorden
Mannlig vennskap er et tema som har dukket opp flere ganger i mediene de siste årene.

Kjønnsforsker Arnfinn J. Andersen kunne høsten 2007 melde at menn nå får flere kompiser enn tidligere, og at det mannlige vennskapet ikke lenger skiller seg i nevneverdig grad fra vennskap mellom kvinner når det gjelder graden av intimitet.

For et par år siden begynte amerikanerne å bruke ordet bromance — en sammenstilling av «brother» og «romance » - for å beskrive vennskapsforholdet som hadde oppstått mellom syklisten Lance Armstrong og skuespillerne Jake Gyllenhaal og Matthew McConaughey. De tre ble plutselig avbildet mens de trente, festet og hang ut sammen.

MTV lanserte i fjor høst realityshowet kalt nettopp «Bromance», en variant av «Ungkaren» der man i stedet for å finne en kjæreste skulle skaffe en bestevenn til den mannlige hovedpersonen.   

Apatow-effekten
Men den viktigste årsaken til at Hollywood nå lager flere romantiske komedier rettet mot menn heter utvilsomt Judd Apatow.

Produsenten og regissøren, som regidebuterte med «The 40 Year Old Virgin», har gjennom flere filmer vist at det ligger gode penger i dick flicks.

Filmene hans har imidlertid også fått noe kritikk. Katherine Heigl, som spiller den kvinnelige hovedrollen i «Knocked Up», har for eksempel erklært at hun har problemer med Apatow-universet.  

 - Her blir kvinner portrettert som kjerringer, som humørløse og sure. Menn er derimot elskelige, tullete gutter som elsker moro, sa hun til Vanity Fair i fjor.

Det er heller ikke slik at mannlige problemstilling er en mangelvare, og særlig ikke i norsk film. I en kronikk i Dagbladet i forrige måned påpekte forsker Gunnar Iversen at menn tvert imot er totaldominerende i norsk filmindustri:

«De filmene som handler om kvinner framstår som unntak i en mannsdominert filmproduksjon. Det er også slående at kvinner har roller først og fremst som mødre, kjærester eller begjærsobjekter, og at kvinner ofte er perifere i spillefilmene. Filmer som Jernanger, Sammen og Nord handler alle om tapet av kvinnen og kjærligheten, men kvinnene selv er så å si fraværende», skrev Iversen.