Dickens for vår tid

TV-serien har så fascinerende rollefigurer at den har fått Barack Obama til å snakke varmt om en massemorder.

Mot slutten av fjerde sesong av «The Wire» - den siste som foreløpig er kommet ut på dvd - er det vanskelig å la være å bekymre seg. Hvordan skal det gå med tenåringsguttene, som stadig oftere faller ut av undervisningen ved den nedslitte og kaotiske sentrumsskolen i Baltimore? De forsømmes av foreldrene, trekkes inn i narkotikatrafikken på gatehjørnene og er oftere i kontakt med våpen «enn med skolebøker.

Likevel er det slik at bekymringen i min nære omgangskrets handler mest om Omar - den nådeløse, homofile gangsteren som raner narkolangere og deler utbyttet med de fattige. Vil Omar overleve fjerde sesong og fortsette å fascinere seerne i femte? Omar er en av de mest unike skikkelsene i en TV-serie noensinne, og utgangspunkt for en rekke kjærlighetserklæringer og moraldiskusjoner på nettet. Så fascinerende er han at presidentkandidat Barack Obama for noen uker siden kalte ham «a great guy» i avisa Las Vegas Sun.

- Dette er ikke en støtteerklæring, presiserte Obama.

- Omar er ikke min yndlingsperson. Men han er en fascinerende figur i favorittserien min på TV.

Her er scenen der Omar vitner mot Bird Hilton (sesong to):

- JEG REGNER MED med at den uttalelsen falt i en spesiell sammenheng, sier Alexa Fogel. Hun er casting director på «The Wire», altså den som har plukket ut skuespillerne til å bekle hele det store spekteret av roller, og underslår ikke at hun morer seg over Obamas bemerkning.

Fogel er i Bergen for å fortelle om arbeidet sitt under Nordiske Mediedager. Hun er en smule forbløffet over den enorme interessen hun møter for serien i Europa, særlig i London, der hun nettopp har vært.

- Hvem er ikke fascinert av Omar? Han er et fullstendig individ, en moderne Robin Hood, som stjeler fra langerne og gir penger til de fattige. Han er full av motsetninger, beintøff og sårbar, et moralsk knutepunkt i hele serien, sier Fogel.

KIMA OG MCNULTY: Superteamet på gata er Kima Greggs og Jimmy McNulty. Foto: NRK
KIMA OG MCNULTY: Superteamet på gata er Kima Greggs og Jimmy McNulty. Foto: NRK Vis mer

Hun har vunnet to Emmy-priser for sitt arbeid med «The Wire», kalt verdens beste TV-serie. Eller, som Dagbladets TV-anmelder skrev: Den starter på topp, og blir bedre utover i sesongene. Et stort og sammensatt ensemble, helt uten stjerner og kjente TV-fjes, har til sammen gitt et unikt bilde av livet i en kriminelt belastet storby. Eller, som serieskaper David Simon ville sagt det, av kapitalismen.

- THE WIRE» er et moderne Dickens-drama om dem som har og dem som ikke har noe, sier Alexa Fogel.

- Den er et øyeblikksbilde, for folket og av folket, uten lykkelig slutt. Serien treffer seere som er villig til å bruke tid på denne lange fortellingens univers. Den representerer folk som er underrepresentert i offentligheten, og inneholder egentlig noe for alle.

Serien er produsert av betal-TV-kanalen HBO. Det gir større frihet til skaperne, og mindre krav om kommersiell profil for massemarkedet. Fogel begynte arbeidet sitt med å besette en kjernegruppe med roller - politifolkene McNulty, Bunk, Freamon og Kima Greggs - og et knippe fra den andre siden av loven, narkotikahandlerne Avon Barksdale og Stringer Bell.

- Vi ville konsentrere oss om dem som var «midt på treet» i begge organisasjonene. «The Wire» er ikke en krimserie, vi ville at begge sider av loven skulle ha like stor vekt. Helt fra begynnelsen håpet vi å få lage fem serier, der handlingen skulle flytte seg fra gettoen via havna, bystyret, skolene og til media. Det innebar fem til sju nye karakterer hver sesong, som måtte fungere optimalt, sier Fogel.

ALEXA FOGEL har tidligere besatt roller for TV-serier som «Oz» og «Homicide», men har aldri opplevd noe i nærheten av den interessen «The Wire» har gitt. Karakterene lever sitt eget liv i offentligheten. Til tross for at «The Wire» er regnet som en smal serie, fikk en av hovedpersonenes død i sesong tre et oppslag på fire sider i New York Times.

- Selv om seriens folk er nye ansikter for seerne, er de ikke nye for meg. Enhver god casting director jobber systematisk, med å følge unge skuespillere fra de er nyutdannet og gjennom småjobber, til du en dag kanskje kan bruke dem til noe.

- Serien har vært banebrytende i utformingen av svarte hovedroller. Stringer Bell - narkosjefen som går på skole for å lære bedriftsøkonomi - Lester Freamon - som er politiets smarteste kort - og tidligere omtalte Omar Little, representerer en ny type karakterer?

Dickens for vår tid

- Det har vært hevdet at serien er fargeblind, men det er jeg uenig i. «The Wire» handler riktignok ikke om hudfarge, men om klassetilhørighet. Det fins ingen latinamerikanere i serien, for dem bor det få av i Baltimore. Personene er gjenkjennelige for meg, som er vokst opp i Philadelphia - ikke så ulikt Baltimore - og bor i New York. Jeg forstår disse typene i mye større grad enn glansbildene som opptrer i serier som «CSI» eller «Grey’s Anatomy», sier Fogel.

EN REKKE AV rollene i «The Wire» bekles av svært unge skuespillere, uerfarne tenåringer ned i fjorten års alder.

- Det var en utfordring, og vi brukte mye tid på å sette dem riktig sammen. De prøvespilte sammen i par og i grupper, kjemien var helt avgjørende. Noen av guttene som ikke kom fra Baltimore måtte vi lete etter. Men den vanskeligste å finne var likevel Jimmy McNulty, hovedkarakteren som går igjen i alle sesongene. For ham måtte jeg ut av USA og til London.

- Dominic West, som spiller McNulty, er den eneste som har navnet sitt først på rollelista hver gang, mens de andre står i alfabetisk rekkefølge. Hvorfor var han så viktig?

- Han var essensen av den fortapte mann. Slik David Simon skrev rollen, var han eldre, slitnere, mer åpenbart forbi middagshøyden. Dominic var for ung og for pen, men han forsto rollen og han hadde en fantastisk kjemi med Wendell Pierce, som spiller kollegaen Bunk. Hver gang Dominic prøvespilte, kom Wendell bort etterpå og sa: Jeg håper det blir ham. Det er denne typen risikobeslutninger som gjør jobben min verd å ha, sier Fogel.

Bunk og McNulty har en fantastisk scene i første sesong, der de undersøker et åsted sammen, og bare sier ett ord: Fuck. Det sier de til gjengjeld hundre ganger.

- Den scenen er helt ubetalelig, den tar sikkert fem lange minutter. David Simon visste hvor han ville med serien helt fra starten, og har vært mest opptatt av fellesuniverset, men det er klart man ikke kan lage en sånn scene om man ikke har de to helt rette skuespillerne.

ETTER «THE WIRE» har Alexa Fogel fortsatt samarbeidet med David Simon og hans partner Ed Burns. Hun har nettopp avsluttet arbeidet med en ny HBO-serie, «Generation Kill», om en gruppe soldater som var blant de første til å gå inn i Irak. Bare én skuespiller er med fra de seks åra hun jobbet med «The Wire», P.J. Ransone, og han hadde bare en liten rolle som fagforeningslederens sønn Zack i andre sesong.

- Jeg er veldig glad for å ha jobbet med denne, jeg tror det blir nok et sterkt TV-drama, sier Alexa Fogel.

Fire sesonger av «The Wire» er tilgjengelig på dvd, den femte og siste går for tida på svensk TV og kommer på dvd i august.


Hege Duckert er journalist og
kommentator i Dagbladet.

OMAR: Kanskje den mest interessante av alle karakterene i «The Wire».
THE GAME: Her lærer D\'angelo håndlangerne å spille sjakk, mens de venter på forsyninger til lavblokkene.