Diger Og Gul

Vi er inne i den gule årstida. Månen er bortimot full allerede. Det vet alle som går ute om natta med hodet fullt av mer eller mindre promillefylt blues.

Men hvis noen roper «diger og gul» med hes stemme der ute i natta et sted, er det verken spøkelser eller indre stemmer. Ta det med ro, det er bare Lars Saabye Christensen som har utgitt en ny plate.

Han er ikke alene. Han har med seg Tore Wildauer (trommer), Baard Slagsvold (bass) og Kåre Virud (gitar), til sammen «fire modne og sultne menn», hvis vi skal tro presseskrivet. Dessuten fire menn som er suverent samspilte og som har et tett og varmt forhold til de fleste veier og stier i bluesmusikkens univers.

Talkingblues

Fra de første innledende soultonene i 60-talls stax-stil, går det slag i slag fra hardt rock-driv til Muddy Waters-inspirert blues, i melodier som understreker ordene og omvendt. Lars Saabye Christensen velger å framføre sine tekster i en slags lakonisk talking blues-stil. Han vet at han ikke er Sam & Dave eller Howlin' Wolf og oppfører seg i stedet som en guide til de blå områdene av sjelen og dalstrøka innafor.

Saabye Christensen er poet. Det er ikke så lett å skjule. Ordene i tekstene går sine egne veier og ender opp så langt vekk fra tekster av typen «det går likar no» som mulig. Ordene vrister seg løs fra populærmusikkens klisjéregister og har en frigjørende effekt på vante tenkemåter.

I grenselandet

Det samme kan man si om den varierte musikken, og resultatet er en strålende kombinasjon av rytmer, gitarriffs og tilbakelent stemme. Bakom skogene av lyd høres både Tom Waits og Robbie Robertson, fra plater som også kombinerer rytmer & prat.

Saabye Christensen gir jernet i rollen som ræpper i første gir, men er samtidig full av selvironisk distanse. Slik sett er det kanskje riktig å si at han befinner seg et