||| (Dagbladet.no): «Genialt». «Et Spotify for litteraturen». Superlativene satt løst da Anne Oterhom, leder for forfatterforeningen, feiret lanseringen av Nasjonalbibliotekets nye nettjeneste før helga.

Bokhylla.no er nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarsteins forsøk på gjøre for den norske boka det Google-gutta Larry Page og Sergey Brin gjør for verdenslitteraturen. Googles kommersielle kulturløft har som formål å gjøre hele verdenslitteraturen søkbar på ett sted.

Men det er et grunnleggende problem med Googles prosjekt: Vi har ingen garanti for at selskapet kan drive dette verdensbiblioteket om 50 år.

Derfor er det åpenbart at det trengs langsiktige alternativer som ikke er underlagt markedskreftene. Spørsmålet er om Nasjonalbibliotekets prosjekt, i sin nåværende form, er alternativet den norske litteraturen trenger.

NÅR OTERHOLM sammenlikner Bokhylla.no med musikktjenesten Spotify, er det trolig fordi Spotify er en tjeneste som gjør kulturen lett tilgjengelig, samtidig som rettighetshaverne får betalt.

Blant egenskapene som ellers karakteriserer Spotify, er at den er rask, brukervennlig og teknologisk robust. Den inneholder enorme mengder musikk i alle sjangere, er tilgjengelig for alle, åpner for deling av innhold via sosiale medier og har i det hele tatt en rekke kvaliteter som i løpet av kort tid har gjort den til et «må ha»-produkt for musikkelskere over hele verden.