Digital dannelse

NORSKE ELEVER og studenter kan nå kommunisere og dele kunnskap med elever og studenter på alle kontinenter. Etter vellykkede tester av samhandling og læringsteknologi over bredbåndsatellitt kan også utkantstrøk i mindre utviklede deler av verden nås. Hva om norske elever, lærere og, læremiddelprodusenter gikk i spissen for å utvikle læringsressurser i samspill med lærere, elever og produsenter i utviklingsland?

Norge har skrevet under på å bidra til læring for alle i Dakar-erklæringen. Nå skal også alle norske elever lære å bli digitalt kompetente - i tillegg til å lese, skrive og regne. Digital kompetanse; inkludert digital dannelse, er mer enn ferdigheter i å bruke teknologiene. Det handler om å utvikle kvalitetsinnhold, samhandlingsevne, innovasjon, formidlingskompetanse og en levende og reflektert digital læringskultur. Ikke bare enkeltmennesker, men også samfunn og nasjoner vil måtte utvikle og praktisere digital dannelse og global bevissthet. For vår del bør det innebære å strekke oss utover våre egne nasjonale mål. I tillegg er gjensidig kunnskapsutvikling mellom såkalte i- og u-land og produksjon av godt digitalt innhold en lønnsom investering for oss. Elever vil lære å samhandle på tvers av kulturer. Dette er ferdigheter som etterspørres av et næringsliv som er en del av en global handel med varer og tjenester.

HVIS KUNNSKAP ER vår tids kapital, menneskene den viktigste ressurs for fremtiden og kunnskap er utviklingsjobb nr. 1; hvorfor ikke bruke betydelige bistandsmidler på å utvikle læringsressurser og stimulere kunnskapsdeling mellom nord og sør ved bruk av nye kommunikasjonsteknologier? Skolefjernsynets, opplysningsfilmen og de fasitorienterte lærebøkene har nådd sin begrensning i vår del av verden. Nye muligheter skapes nå ved sanntidskommunikasjon både med skrift, tale, og bilde på tvers av land og kontinenter. Før var produksjon av gode læringsressurser som skolefjernsyn forbeholdt de profesjonelle. Nå kan også lærere og elever selv utstyres med teknologi og bli medskapende aktører og formidlere av kunnskap.

I over 20 år har forskere studert mulighetene til å bruke kommunikasjonsteknologi med video, lyd og dokumenter til å fremme læring og samhandling på tvers av geografi og tid. Først nå i 2005 er denne teknologien moden og kommersielt tilgjengelig, og ikke minst til en pris som gjør den attraktiv også i u-land. I mai 2005 gjennomførte Telenor og Nera tester av det nyeste innen kommersielt tilgjengelig programvare som støtter læring og samhandling med video, tale og bilder over satellitt. Testene konkluderer med at teknologien nå fungerer. De geografiske barrierer er overvunnet.

Å styrke samhandlingen mellom mennesker ved bruk av kommunikasjonsteknologi er viktig både her hjemme og i andre land. E-innhold og tjenester er en vekstsektor og Norge kan bli et foregangsland. Teknologien virker, men vi må nå lære oss hvordan vi skal utvikle hensiktsmessig sosial samhandling støttet av kommunikasjonsteknologi. Vi har et svært godt utdanningssystem og befolkningen har god erfaring med bruk av rike medier i kommunikasjonsøyemed. Vi har altså både ressurser, erfaring, teknologi og kompetanse her til lands. Den største utfordringen globalt er å gi utdanning og kunnskap til folk flest. Å starte en vennskaps- og samskapingspraksis mellom norske utdanningsmiljøer og skoler i u-land kan være en fruktbar måte å bygge kulturelle broer og dele/utvikle ny kunnskap på. Å kombinere praktisk internasjonal solidaritet med egen kompetanseutvikling og næringsutvikling er en slik 3-fluer-i-en-smekk-øvelse det nå er mulig å sette i gang.

KOMPETANSEUTVIKLING ER VIKTIG i Afrika. I Ghana har det lokale televerket under norsk ledelse oppgradert sitt kurssenter og fått status som høyskole med kursprogram innenfor fagområder som berører ledelse og telecom. Den store utfordringen er å få tilgang til nok læringsressurser. Samarbeid med andre land er nødvendig. Mangel på nok lokale lærekrefter og høye reisekostnader hindrer muligheten til å la lærere og studenter møtes fysisk. Men nå kan moderne kommunikasjonsteknologi kompensere for disse manglene og gi f.eks.Ghana tilgang til læringsressurser i andre land.

Gambia er et lite Vest-Afrikansk land som satser på å bygge opp bedre livsgrunnlag og bedre helse, ikke minst gjennom utdanning. Jenter har gratis skolegang, og det første universitetet er nylig etablert. Stadig flere får mobiltelefon, og de nye teknologiene åpner mange muligheter for læring og opplevelser. Gamtel (tilsvarende Telenor) er klar til å samarbeide om et læringssenter viet læring og IKT - er vi?

Det norske utdanningssystemet har mye å lære av det kunnskapsintensive, globaliserte næringslivet. Funn og erfaring fra kunnskapsforskning i privat sektor kan være en viktig kilde til læring og nytenking innen utdanningssystemet. Nivået på fremtidens kunnskapsbaserte produksjon av varer og tjenester vil avhenge av utdanningssystemets evne til å utdanne mennesker med de ferdigheter, holdninger og kunnskaper som er mest kritiske. Humankapital er en begrenset ressurs i næringslivet og de fremste internasjonale bedriftene trekker på kunnskap fra sine beste hoder uansett hvor de er lokalisert i verden. Dette kan forbedres og understøttes ved å bruke kommunikasjonsteknologi.

TEKNOLOGIEN HAR NÅ blitt så god at det er de sosiale ferdighetene som er den begrensende faktor, ikke teknologien. Kompetanse i samhandling og kunnskapsdeling på tvers av landegrenser og kulturer er kritisk kompetanse for å oppnå økonomisk verdiskaping i vår tid. Næringslivet trenger medarbeidere med sosiale ferdigheter for samhandling ved bruk av databaserte kommunikasjonsløsninger. Et konkurransedyktig Norge fordrer mennesker som er øvet i levende dialog, fortellerkunst, lytting og læring med mennesker fra andre land og kulturer. Denne muligheten kan vi nå gi barn og unge, og dermed gi vår neste generasjon mulighet også til å mestre dette i yrkeslivet.

Er dette ønsketanker - eller er det en mulig strategi? Ønsker vi å dele det vi har? Er det sant at når vi deler kunnskap får vi selv mer tilbake? Vil slike prosjekter berike oss - kulturelt, åndelig og - økonomisk? NRK, forlag, lærere, studenter - alle som beskjeftiger seg med læring og utdanning - bør stimulere til denne typen dynamiske, levende, nyskapende læringsprosjekter - hvor enkeltskoler, klasser, fagmiljøer og prosjekter bygger inn en praksis som både utviser global sosial samvittighet og skaper nye næringsmuligheter på samme tid. Før var dette drømmer, nå er dette mulig - hvis vi vil!