VIL HA DIGITAL GRENSEKONTROLL:
Professor Olav Lysne
VIL HA DIGITAL GRENSEKONTROLL: Professor Olav LysneVis mer

Hovedleder: Overvåking

Digital grensekontroll vil sprenge personvernet

Utvalg vil gi e-tjenesten adgang til all kommunikasjon som krysser riksgrensen.

Meninger

Et utvalg ledet av professor Olav Lysne, har lagt fram sin andre rapport om «Etterretningstjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres gjennom fiberoptiske kabler inn og ut av Norge». På godt norsk handler det om at e- tjenesten skal få tilgang til både trafikkdata og innhold i internett- og telefontrafikk som krysser riksgrensen. Det legges opp til et system som i prinsippet kan fange opp all trafikk. Utvalget foreslår at det deretter skal legges begrensninger på hvordan e-tjenesten kan bruke dette materialet. En stor del av kommunikasjonen vil være trafikk mellom mennesker som befinner seg i Norge, men som formidles via kabler og servere i utlandet.

Systemet har fått navnet digitalt grenseforsvar (DGF) og begrunnes med store endringer både i trusselbildet og kommunikasjonsformene. Det pågår en kraftig opptrapping av cybertrusler mot Norge og norske interesser, både når det gjelder volum og kompleksitet. Dette omfatter både spionasje og angrep på infrastruktur som kan sidestilles med krigshandlinger. Videre er terrortruslene økende, og de koordineres i stadig sterkere grad på nettet. Det framholdes også at folks overgang til nettet innebærer at e-tjenestens gamle kapasiteter må erstattes av nye.

Det er prisverdig at Lysne-utvalget ikke legger skjul på at forslagene om digitalt grenseforsvar har problematiske sider. Staten vil trenge meget langt inn i enkeltmenneskenes private sfære. Det er fare for såkalt formålsglidning, dvs. at bruken av teknologien bli endret eller utvidet ut over det opprinnelige formålet. Vil de skrankene utvalget foreslår, herunder en egen domstol og en kontrollgruppe, holde i en ekstrem krise- eller terrorsituasjon? Vi vet allerede fra forskningen at den stadig sterkere overvåkingen på nettet – både statlig og kommersielt – har en nedkjølende effekt på hva folk sier eller gjør. Forslaget reiser også tunge spørsmål knyttet til menneskerettighetene og inngrep i kommunikasjonsvernet. Et sentralt problem er at e-tjenesten ikke baserer sitt arbeid på de samme juridiske skrankene som politiet, f.eks. beviskrav som skjellig grunn til mistanke. Hvordan en egen domstol da skal regulere overvåkingen, er vanskelig å se.

De foreløpige reaksjonene fra politikerne er reserverte. Likevel er det neppe dristig å anta at vi får et digitalt grenseforsvar hvis regjeringen går inn for det. I årevis har Stortinget vedtatt lover som gradvis har uthult personvernet og rettsstaten. Og det vil komme mer. Digitalt grenseforsvar er bare slutten på begynnelsen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook