Digital inkludering

DATA OG DEMOKRATI: Den 25. august kunne Dagbladet fortelle at nordmenn er for dårlige i data. 27 prosent av den norske befolkningen har svak eller ingen digital kompetanse. Med økt digitalisering av samfunnet risikerer vi at eksisterende digitale skillelinjer forsterkes.

Mens digitale skiller ofte har blitt knyttet til ulikheter i tilgang på digitale verktøy, ser vi nå i større grad et skille mellom de som behersker teknologien og de som ikke gjør det. Flest sterke brukere fins blant de unge, de høyt utdannende og de yrkesaktive. Svake brukere kjennetegnes av høy alder og lav utdanning, og svært mange av dem står utenfor arbeidslivet.

Disse tallene er hentet fra rapporten «Borger og bruker», utarbeidet av Vox – nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Rapporten viser at de som behersker teknologien ønsker å bli bedre, mens de svake brukerne i liten grad ser behovet for å styrke sin kompetanse. Utfordringen blir å heve kompetansenivået hos de som har stagnert som svake brukere.

Den sterkeste drivkraften for læring er nettopp det å se nytteverdien av digitale verktøy selv. Det er særlig gjennom bruk av IKT på arbeidsplassen man opplever et slikt behov, og motivasjon for læring oppstår. Når folk ikke opplever et behov selv, er det da et problem at så mange nordmenn har mangelfull digital kompetanse? I et fordelingspolitisk perspektiv må svaret være ja. I arbeidslivet er det i økende grad et krav om å inneha digital kompetanse. Stadig flere yrker tar i bruk digitale verktøy. De som ikke behersker teknologien blir mindre mobile og mer utsatt i arbeidsmarkedet. I tillegg blir både offentlige og private tjenester i økende grad digitalisert, og det er langt på vei forventet at folket skal betjene seg selv. I et demokratisk perspektiv er det uheldig at svake brukere ikke kan nyttiggjøre seg disse tjenestene i samme grad som sterke brukere.

Selv om IKT er et verktøy som potensielt kan inkludere alle, gjør det ikke det i realiteten. I regjeringens stortingsmelding «Eit informasjonssamfunn for alle» understrekes det at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet: «Digital kompetanse i heile befolkninga er essensielt». IKT-politikk har til nå i stor grad dreid seg om infrastruktur og arbeidsliv. Myndighetene har satset tungt for at alle skal ha tilgang til teknologien. For å nå de ambisiøse målsettingene om et informasjonssamfunn for alle, må framtidas kompetansepolitikk inneholde tiltak for å styrke IKT-opplæring rettet mot voksne som i dag ikke inkluderes i det digitale samfunn.