Digital kontorsex

Time Code er en digital improvisasjon om film og utroskap.

Med fire ulike historier på et firedelt lerret vil Mike Figgis fange vår oppmerksomhet med utroskap og kontorsex i digital utførelse. Og et artig eksperiment er det jo.

Faktisk er det lettere enn vi skulle tro å følge alle fortellingene parallelt, i hvert fall med litt innsats. Lydsiden av saken er kanskje det største problemet. Figgis lar det surre og gå ved stort sett å framheve en av dialogene, mens det summes fra de andre. Det virker distraherende og vanskeliggjør teksting.

Ideen i seg selv holder interessen ved like ved å gi et samlet bilde av et broket, begrenset univers av mennesker uten at innholdet egentlig byr på skjellsettende overraskelser. Stellan Skarsgård er en smålurvete sjef for et filmselskap med kvinner på si, noe kona går grundig lei. Salma Hayek er en ambisiøs ung skuespiller med et lesbisk forhold til Jeanne Tripplehorn og Skarsgård i baklomma, mens selskapet altså skal prøve å lage film. Fokus på utroskapen og Tripplehorns offensive metode for å avsløre sin venninne - hun er den mest spennende å følge.

Alt skjer på virkelig tid, med improvisert manus, skutt på håndholdte digitalkameraer. Det gir definitivt nerve og tilstedeværelse til stoffet, en slags Dogmefilm-effekt. Og «Time Code» viser jo at digitalteknikken lar seg bruke.

<B>FIRE ULIKE HISTORIER:</B> Med firedelt vil Mike Figgis fange vår oppmerksomhet med utroskap og kontorsex i digital utførelse.