«SPYDSPISS»: - Vi jobber hver dag for at Norge fortsatt skal være blant spydspissene i digitaliseringen, sier fersk digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
«SPYDSPISS»: - Vi jobber hver dag for at Norge fortsatt skal være blant spydspissene i digitaliseringen, sier fersk digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Digitalisering

Digital skivebom

Det er ganske pussig å konkludere med at førsteplassen er en «brutal dom».

Meninger

I innlegg i Dagbladet de siste ukene har det kommet både viktige innspill og kritikk mot regjeringens digitaliseringspolitikk.

Christian H. Bjerke, direktør for innovasjon ved Simula Research Laboratory, skriver blant annet at «staten kaster bort milliarder på mislykket digitalisering» og at halvparten av offentlige IKT-prosjekter feiler.

Historier om offentlige IKT-prosjekter som feiler er velkjent og veldokumentert. At dette ikke er et særnorsk fenomen, eller at også private aktører ofte sliter med sine prosjekter, gjør ikke saken bedre. Men det er ingen grunn til å svartmale, det finnes mange eksempler på vellykkede IKT-satsinger.

I Altinn har mer enn 415 millioner skjemaer og meldinger passert siden oppstarten, noe næringslivet sparer mellom tre og fem milliarder kroner på årlig.

E-resepten har gjort hverdagen lettere for både fastleger, sykehus, apotek og ikke minst pasienter. Og kan du egentlig huske sist du måtte fylle ut skattemeldingen for hånd?

Allerede nå finnes kunstig intelligens utviklet i Norge som kan stille mer treffsikre kreftdiagnoser enn patologene. Teknologien gjør det ikke bare mulig å løse oppgaver på en bedre måte. Kunstig intelligens og digitalisering lar oss også løse oppgaver på helt nye måter. For å legge til rette for denne utviklingen, har regjeringen startet arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens.

Selv om de aller fleste IKT-prosjektene er vellykkede, har vi høyere ambisjoner. Regjeringen har derfor skjerpet kravene til kvalitet og nytte i offentlige digitaliseringsprosjekter. Prosjektene må ta utgangspunkt i brukernes behov, styres profesjonelt og frigjøre ressurser til andre samfunnsoppgaver.

Vi kan aldri beskytte oss hundre prosent mot at et prosjekt slår feil. Men vi må lære av feilene. Regjeringen etablerte Digitaliseringsrådet i 2016 for at offentlige virksomheter systematisk skal lære av andres suksesser og feil, på tvers i staten og fra det private.

Ap's Torstein Tvedt Solberg hevder på sin side at det er felt en «brutal dom» over regjeringens digitaliseringspolitikk, med henvisning til Digital Evolution Index 2017. Det er en skivebom av de sjeldne. Indeksen viser nemlig at Norge ligger helt øverst, altså som nummer en i verden, når det gjelder digitalisering. Vi kan bli bedre på mye i digitaliseringspolitikken, og som digitaliseringsminister jobber jeg med nettopp det, men det er pussig å konkludere med at førsteplassen er en «brutal dom».

En enkelt indeks viser selvsagt ikke hele bildet, og vi skal ikke se oss blinde på gode plasseringer. Vi må hele tiden spørre oss selv om vi bør gjøre noe annerledes for å ta ut det fulle potensialet som ny teknologi gir. Et område vi må bli bedre på, er å utvikle nok teknologikompetanse. Hvis Norge skal henge med i utviklingen må flere interessere seg for og bli gode på teknologi, og næringslivet varsler allerede nå at de vil trenge flere med teknologiutdanning i framtida. Derfor har regjeringen tatt grep. Siden 2016 er antall IKT-relaterte studieplasser økt med 1500 per år. Opptrappingen skal fortsette helt til 2022, og i 2019 økte bevilgningen med 125 millioner kroner. Det er blant annet opprettet 62 rekrutteringsstillinger til ph.d. innenfor digital sikkerhet og kryptologi.

Torstein Tvedt Solberg er også bekymret for at jeg skal være digitaliseringsminister med lite innflytelse. Her tror jeg det er noen misforståelser ute og går. En digitaliseringsminister skal koordinere arbeidet mellom de enkelte departementene, ha ansvar for infrastrukturen som ligger til grunn for digitaliseringen, for Nkom, Altinn, Difi, og for virkemidler rettet mot næringslivet. Jeg har det overordnede ansvaret for digitalisering av offentlig sektor. Men digitalisering kan ikke løsrives fra områdene til de enkelte statsrådene. Jeg tror det blir mer trykk på digitaliseringen av helsevesenet når helseministeren også er engasjert og har ansvar. Det blir flere gode prosjekter i skatteetaten når finansministeren trykker på.

Digitalisering er en gjennomgripende forandring som påvirker hele samfunnet. Da må også de statsrådene som styrer viktige samfunnsområder ha eierskap til utviklingen. Påstanden om at vi ikke satser på digitalisering faller også på sin egen urimelighet når vi vet at det skal investeres 1,7 milliarder kroner i nye digitaliseringsløsninger i 2019.

Ap-representanten mener regjeringen «forventer jubel» for å ha opprettet en digitaliseringsminister. Jeg aner ikke hvor han har det fra. Vi forventer ikke jubel fordi vi har valgt å organisere oss annerledes, men vi har valgt å organisere oss annerledes fordi vi mener det vil gi enda bedre resultater.

Vi jobber hver dag for at Norge fortsette skal være blant spydspissene i digitaliseringen, slik at vi kan bidra til at Norge også i framtida har en bærekraftig velferd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.