Leverer sterke tall: F.v: Sjefsredaktør i Dagbladet John Arne Markussen, konsernsjef i Aller Dag Sørsdahl, og Økonomidirektør i Aller Anette Nordskog. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Leverer sterke tall: F.v: Sjefsredaktør i Dagbladet John Arne Markussen, konsernsjef i Aller Dag Sørsdahl, og Økonomidirektør i Aller Anette Nordskog. Foto: Skjalg Bøhmer VoldVis mer

Digital vekst gir rekordresultat for Dagbladet

Beste resultat noensinne på tross av papirnedgang.

(Dagbladet): - Vi opplever et digitalt gjennombrudd der både Dagbladet.no og Dagbladet Pluss har hatt en markant økning som har bidratt sterkt til det gode resultatet.

Dette sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

Dagbladets resultat det siste regnskapsåret er det beste i avisas 149-årige historie. Papiravisa står fortsatt for 60 prosent av omsetningen.

For et drøyt år siden var situasjonen annerledes. Da annonserte Markussen at det var aktuelt å kutte avisdager på papir i 2018-2019. Nå er papiravisas død utsatt på ubestemt tid.

Hvor lenge, vil ikke Markussen anslå. Men han understreker at den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å optimalisere papirdriften.

- Dessuten samarbeider vi godt med kollega og konkurrent VG om distribusjonen. Dette har bidratt til en innsparing i alle ledd.

- Annerledes om to år

Dagbladets opplag på papir har siden toppåret 2001 falt fra nesten 194 000 til drøyt 46 000 i 2016.

Førsteamanuensis Erik Wilberg ved BI mener den generelle trenden med fall i papiropplaget ubønnhørlig vil fortsette.

- Papiravisene vil sakte, men sikkert fases ut. Men større kontroll på kostnadene og vekst digitalt gjør at Dagbladet nå har fått en utsettelse.

Wilberg tror smertegrensen for papiravisa ligger et sted mellom 30 000 og 40 000 i opplag.

Førsteamanuensis Jens Barland ved NTNU mener derimot at det er mulig å tjene gode penger på papiravisa selv om opplaget synker under dette - selv om reduserte inntekter også betyr mindre ressurser.

- Det finnes lønnsomme aviser med små opplag. Digitaliseringen har redusert kostnadene ved å produsere papiraviser. Men den papiravisa som finnes om to år blir veldig annerledes enn dagens.

Økning på 272 prosent

Dagbladets eierselskap Aller følger såkalt «avvikende regnskapsår» fra 1. oktober 2016 til 30. september 2017. Avisa økte omsetningen fra 622 millioner kroner i 15/16 til 633 millioner i 16/17 - og leverte et driftsresultat på 79,3 millioner. Det er en økning på 272 prosent fra året før.

Det gode resultatet kan i grove trekk forklares med en utflating i fallet i annonseinntekter, prisøkning på papiravisa, inntektsvekst digitalt og annonsevekst i Magasinet. Men også med kostnadskutt og synergieffekter.

- For papiravisas del handler det dessuten om evnen til å forvandle avisa slik at den passer bedre inn i en digital hverdag, sier Barland.

Han mener innholdet går i retning mindre nyheter, enda mer innsikt-, dybde- og meningsstoff.

- For få år siden ble alle avisfolk deprimerte bare man snakket om den digitale utviklingen. Nå har dette snudd, fortsetter han.

- Nøkkelen til å lykkes i framtida er å rendyrke avisas identitet, sier Wilberg.

Både Barland og Wilberg beskriver regnskapstallene til Dagbladet som overraskende gode.

Aller-effekten

Konsernsjef i Aller Dag Sørsdahl poengterer at fusjonsprosessen etter at Aller i 2013 kjøpte opp Dagbladet og i 2015 samlokaliserte avisa med andre bedrifter i konsernet, har vært vellykket.

- Å fusjonere kunnskapsbedrifter med suksess er ikke lett, men det har vi lyktes i. Uten synergieffektene fra sammenslåingen hadde heller ikke Dagbladets resultat vært så godt. Det å ha et stort mediekonsern i ryggen gir Dagbladet økonomiske muskler, sier han.

Både Dagbladet og flere av konkurrentene opplever vekst i plussabonnementene. Dagbladet Pluss har nå passert 55 000 abonnenter og fortsetter å øke.

Sjefredaktør Markussen opplyser at Dagbladet Pluss nå skilles ut som et eget heleid datterselskap for bedre å kunne følge området og rendyrke dette som et innovasjonsprosjekt.

- Dagbladet Pluss er noe vi vil prioritere høyt framover. Men abonnementsprisene er for lave, de må opp.

Barland ved NTNU sier at Norge er blant de første landene som har klart å bygge opp betalingsvilje til digitale avisabonnementer.

- Dette skyldes for det første at strømmetjenester som Netflix og Spotify har fått veldig stor oppslutning i Norge. Det har vent oss til denne betalingsmodellen. Dessuten har de fleste norske medier gått i takt og satset på digitale abonnementer siden 2014. Dagbladet hadde ikke klart det alene.

Markussen trekker fram video som et annet satsingsområde framover.

- Men det viktigste er journalistikken uavhengig av format. Kvalitet er et suksesskriterium, og jeg tror ikke de klassiske mediene taper tillit i dagens mediehverdag, snarere tvert imot.