Verdifull fristelsestrening: «Tidligere har elever latt seg distrahere av hverandre eller av utsikten gjennom vinduet. I dag må de i tillegg klare å ikke falle for fristelsen til å sjekke telefonen eller Facebook i tide og utide. Dette krever arbeid, men det er verdifull øvelse i noe de vil ha livslang nytte av å lære», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Nina Hansen
Verdifull fristelsestrening: «Tidligere har elever latt seg distrahere av hverandre eller av utsikten gjennom vinduet. I dag må de i tillegg klare å ikke falle for fristelsen til å sjekke telefonen eller Facebook i tide og utide. Dette krever arbeid, men det er verdifull øvelse i noe de vil ha livslang nytte av å lære», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Nina HansenVis mer

Digitale distraksjoner

Å utvise PC-en fra skolen vil frarøve elevene anledningen til å lære viktige ferdigheter.

Meninger

I Dagbladet den 29. desember rådet Mathilde Tybring-Gjedde og Hedvig Heyerdahl fra Oslo Unge Høyre utdanningsministeren til å få Pc-ene ut av klasserommet for å gi elevene arbeidsro. Denne typen utspill kommer med jevne mellomrom, men blir antakelig lest litt nøyere enn ellers når det framføres av unge voksne som har førstehåndserfaring som elever i digitaltette klasserom. I tillegg blir en elev fra Kristelig Gymnasium trukket inn som sannhetsvitne når tavleundervisningen igjen skal på pidestall. Jeg savner en refleksjon rundt hva man mister dersom elever ikke lenger har en PC til skolearbeidet.

Likevel, deres kritikk av PC-bruk i skolen er verdt å lytte til og tenke på. Hva om man tar problemene de påpeker på alvor, men ikke velger det enkle svaret at Pc-ene må ut av klasserom og undervisning? Hvilke gode råd kan man da gi utdanningsministeren?

To problemer blir spesifisert i artikkelen: PC-ene fører til distraksjon og de fører til dårlig håndskrift. Hva distraksjon angår, så er nok det et utbredt problem i norsk skole. Å kontrollere PC-bruken i et klasserom er både et spørsmål om klasseledelse og digital kompetanse, og mange lærere er fortsatt ikke digitalt kompetente til å møte denne utfordringen. Digital kompetanse er et digert begrep. Mye dreier seg om å kunne bruke digitale verktøy rent teknisk, men like viktig er det å ha en forståelse av hva som er riktig bruk. Og av og til er det riktig å legge dem vekk.

Men skal man lære å arbeide med en PC med Internett, kan man ikke legge den vekk straks man føler seg fristet til å surfe. Det norske skoleelever trenger er øvelse i å håndtere distraksjonene. Howard Rheingold argumenterer i sin bok Net Smart (2012) for at oppmerksomhet må betraktes som en egen digital ferdighet. Hvis vi ikke øver opp denne ferdigheten i skolen er det ingen grunn til å tro at elevene skal bli flinkere til det i videre studier eller yrkesliv. Utviser vi Pc-ene fra klasserommet blir dessuten så mange andre digitale ferdigheter utilgjengelige for våre elever. Rheingold deler dem inn i digital deltakelse, samarbeid, kritisk informasjonsinnhenting (Rheingold kaller det «Crap detection») og nettverksforståelse. Men skolene er altså langt fra å møte den digitale utfordringen på en god måte. Elevene er prisgitt sine læreres digitale kompetanse, og lærerne får lite hjelp fra sin skoleledelse til å utvikle seg på området. Professor Arne Krokan ved NTNU viste i sin bok Smart læring (2012) at den digitale kompetansen synes å være lav eller lavt prioritert på alle nivåer i Skole-Norge (kap. 6).

Å holde fokus er en ferdighet som utvikles gjennom egnede metoder og praktisk øvelse. Og dette må vi naturligvis arbeide med i skolen. Vi har jo alltid jobbet med ferdigheter knyttet til læring. Tidligere har elever latt seg distrahere av hverandre, av utsikten gjennom vinduet eller av egne og medelevers skoledagbøker. I dag må de i tillegg klare å ikke falle for fristelsen til å sjekke telefonen eller Facebook i tide og utide. Dette krever arbeid, men det er verdifull øvelse i noe de vil ha livslang nytte av å lære. (Egentlig burde man vel også ha satt i gang en omfattende voksenopplæringsreform på dette området.) Å avvikle bruk av teknologien i skolen vil være et stort tilbakeskritt og vil ikke hjelpe eleven til å forberede seg på framtida.

Mathilde Tybring-Gjedde sier det ikke er moderne digital kompetanse å la elever notere på PC. Jeg er enig, hvis læreren da ikke hjelper elevene til for eksempel å ta notatene som samskriving med egnet programvare, fylle inn med spørsmål de måtte ha underveis, og, fortsatt i samarbeid, finne fram til nettressurser der spørsmålene blir besvart og emnet utdypet i retninger elevene interesserer seg for. I vårt informasjonsrike samfunn bør det være en metodisk målsetting at elevene skal finne ut mer om hvert emne enn læreren kan - eller i hvert fall mer enn læreren fortalte dem i sin innledning til emnet.

Den digitale didaktikken har også en fagspesifikk side. Digitale verktøy har endret de fleste fag så kraftig at det vil være uansvarlig å ikke la dem få stor plass også i arbeid med faget i skolen. En historielærer bør bruke digitaliserte arkivtjenester i sin undervisning. Fysikklærere bør bruke datasimuleringer, gjerne spill, i utforskning av fysikkens lover. Samfunnsfaglærere bør reflektere med elevene over hvordan deres (og deres foreldres) interaksjon i sosiale medier påvirker dem som sosiale vesener. Lærerne må få tid og anledning til å utvikle seg som fagpersoner i en digital tidsalder, og deres oppdatering bør prege deres undervisning. Fagene lever, og det må også skolefagene gjøre. Hvis Tybring-Gjedde har rett, at skoler og lærere syns det er greit at PC-en bare brukes til å ta notater som de like gjerne kunne tatt med penn og papir, er det tegn på at noen trenger etterutdanning.

Hedvig Heyerdahls frustrasjon over dårlig håndskrift aksentuerer et annet viktig spørsmål: Hva er utdatert og hva er fortsatt aktuelt som allmennkunnskap? Jeg er av den oppfatning at både håndskrift og det å finne fram i bøker og biblioteker fremdeles er viktige ferdigheter i et kunnskapssamfunn. Men dette må vi ha en kontinuerlig og usentimental debatt om. Skolen kan ikke lære elevene alt, og det er naturlig at ferdigheter som har vært ansett som allmennkunnskap på et tidspunkt glir over i mer spesialiserte sfærer.

Mye kan altså sies om utfordringene knyttet til PC-bruk på skolen. Men å utvise PC-en vil frarøve elevene anledningen til å lære viktige ferdigheter. Dette vil først og fremst ramme dem som ikke har oppdaterte digitale verktøy og digitalt kompetente foreldre hjemme. Jeg vet ikke om Unge Høyre og Kristelig Gymnasium ikke forstår viktigheten av å kunne bruke PC, eller om de bevisst ønsker å privatisere kompetanseutviklingen på dette området. Men det bør ikke herske tvil om at en skolehverdag uten PC vil vanskeliggjøre skolens oppdrag, som er å forberede elever på deltakelse i et stadig mer digitalisert arbeids- og samfunnsliv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook