Digitale skolebøker i vår tid

UTDANNING: Bokskeptikere dukker opp «i slike tider», skriver forlagssjef i Aschehoug Undervisning, Bjørn Gunnar Saltnes, i Dagbladet 21. mars, og bruker Abelia som eksempel.

«Slike tider» henviser til at alle læremidler må fornyes som følge av Kunnskapsløftet. At Abelia har tatt sterkt til orde for utvikling av digitale læremidler har falt forlagsbransjen tungt for brystet. Abelia er ikke bokskeptikere, og har aldri vært det. Det er ikke mange som i dag mener bøker skal ut av skolen. Men det er mange som mener at tiden er i ferd med å renne ut for alle tilleggsbøkene til den tradisjonelle læreboka. Ved aktiv bruk at data i skoen er det fullt mulig å redusere disse sterkt overprisede bøkene, og erstatte de med digitalt distribuert materiale uten tap av faglig kvalitet. Det er dette striden dreier seg om.

FLERE AV forlagene har allerede utviklet betydelige digitale ressurser. Men hvorfor er de ikke ute i norsk skole? Et av svarene er at forlagsbransjens talspersoner ikke ville gjort jobben sin hvis de ikke beskytter inntektsstrømmen fra de analoge tilleggsbøkene. Det er klart at forlagene gjør som Ole Brum og sier ja takk, begge deler. Først vil de selge læreboka med alle tilhørende hefter og samlinger. Deretter vil de selge digitale supplementer.

Problemet er at denne tankegangen er foreldet. Framtidens digitaliserte hverdag kommer til å bestå av en blanding av kjøpte, analoge læremidler, av kjøpte digitale ressurser, av delte ressurser, og av alt som finnes på det store, uoversiktlige nettet. Til nå har denne utviklingen gått alt for sent, og forlagsbransjen har dessverre ikke vært noen pådriver.