Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Trygve Skaug, «Ikke slipp»

Dikt for folk som ikke liker dikt

Instagram-poet Trygve Skaug med lavterskelpoesi i bokform.

POPULÆR: Poet, låtskriver og sanger Trygve Skaug (34) treffer mange med diktene som han deler på Instagram. Foto: Nina Hansen
POPULÆR: Poet, låtskriver og sanger Trygve Skaug (34) treffer mange med diktene som han deler på Instagram. Foto: Nina Hansen Vis mer

BOK: I fjor ga sanger, låtskriver og Instagram-poet Trygve Skaug ut «Følg med nå», en diktbok for ungdom som også ble en bestselger.

I år følger han opp med diktsamlingen «Ikke slipp». Som man ser er begge titler oppfordringer, men også invitasjoner til lesere om å komme inn i diktene hans. Skaug skriver også så umiddelbart tilgjengelig at «hvermansen», som ellers aldri leser poesi og kanskje knapt nok åpner en bok, kan både fatte og forstå det han formidler.

Det er fristende å kalle dette lavterskelpoesi, fordi det er få eller ingen hindre som stenger potensielle lesere ute, og også fordi tematikken han tar opp og behandler gjelder for mange, særlige unge folk.

Det dreier seg i stor grad om det mellommenneskelige, gjerne mellom to mennesker. Skaug henvender seg ofte til et du i diktene, en han deler livet med og kjenner godt og som kjenner ham. Begge gjør det på godt og vondt, i gode og dårlige tider. Det gir diktene en nær og intim tone, som forutsetter gjensidig hensyn og respekt – også på dårlige dager.

Det er kanskje derfor det nesten ikke fins skarpe kanter i diktene.

De som er skarpe er formulert indirekte, som når Skaug sammenligner en typisk rasist med en plagsom og irriterende lillesøster som aldri vokser opp og bare fortsetter å drive med samme barnsligheter.

Ligner haiku

Diktene er med noen få unntak korte. Skaug har i intervju fortalt om sin fascinasjon for haikudikt, og i noe som ligner på haiku løfter han utrykket opp et par poetiske hakk, som når han skriver: « Kjære Gud/ i dag er det ekstra fint/ om du finnes».

Dette antyder at alle muligheter er brukt opp, bare bønnen og troen på en høyere, beskyttende makt står igjen. Illustrasjonen på forsiden viser jo et menneske hengende i løse luften som tviholder på en reddende hånd. Det gjelder å ikke slippe, som tittelen også sier.

Det er litt besnærende å observere en slik eksistensiell ekstremtilstand i velstands-Norge, man skulle tro det var et tilbakelagt stadium. Det er kanskje dette Skaug innerst inne opponerer mot, det er kanskje også derfor så mange unge folk leser diktene hans, både i bokform og på Instagram. Han ser hva de lever seg gjennom, hvilke krav de må oppfylle, hva de håper på og lengter etter.

Skaug bekrefter på en måte manges lengsel etter kjærlighet, etter et bekreftende, stabilt og beskyttende forhold i en ellers flytende og upålitelig verden. Der treffer han nok et ukjent antall lesere.

Han kan uttrykke det både enkelt og effektivt, i en slags kombinasjon av haiku og fengende poplåt: «Hadde jeg ikke deg/ hadde jeg ikke en sjans».

Han påpeker et vakuum, et tomrom som må fylles opp, ikke med ting, men med den ene spesielle personen som gjør livet verdt å leve. Han treffer her en nerve og gjør det på en enkel og direkte måte, det minner en god del om poeten Rune Tuverud, som akkurat som Skaug skriver dikt som kan kommunisere med nær sagt hvem som helst.

Kjemisk renset for jåleri

Skaug skriver også kort for å for å opprette kontakt, for å fenge, for å kommunisere budskapet bakt inn i fire-fem linjer. Budskapet kan man kalle en voksen manns livserfaring, visdom eller begge deler.

Diktene er uansett kjemisk rensket for jåleri. De er også rensket for sinne, aggresjon og hat, og det er sikkert ikke tilfeldig, det er som om Skaug vil signalisere at det er allerede nok av sånne følelser i omløp.

Man trenger alternativer, og han gir alternativer, det er kanskje denne for så vidt beskjedne diktbokens største styrke. En lun og laidback styrke, kjemisk rensket for skrik og brøl.