Dikt for menn

I en pause på fotballøkka nylig betrodde tiåringen meg at han i høst skulle i gang med det som i min tid kaltes forplantningslære. Samtalen konkluderte med at vår største utfordring her på jorda er å forstå hva som egentlig foregår inne i et østrogenhode.

Utfordringen blir ikke mindre ved at kvinnelig selvforståelse endrer seg som moten. Ved århundrets slutt ser både kvinne- og motebildet ut til å ende i en vareopptelling der før-, gammel- og nyfeminisme spaserer side om side, som 60-, 70- og 80-tallsmoter i samme gatebilde. Ikke engang menn står stille. Igjen er det anstendig å resitere dikt i herreselskaper. «Kvinnesinn» er et blodfylt alternativ til kuk- og fittedikt for gutta.

E.T. på psykofarmaka

Valget må bli subjektivt, skriver tidligere programsjef i NRK fjernsynet, Otto Nes (f. 1920), om et utvalg som omfatter kjente dikt av kjente lyrikere som Edith Södergran, Märta Tikkanen, Karin Boye, Tove Ditlevsen og Inger Christensen, sammen med ukjente danske, svenske og finlandssvenske tekster. Fjerde språkområde er norsk, med Aslaug Vaa (fra Rauland til verden), Inger Hagerup (emosjonell overstadighet balansert av poetisk måtehold), Halldis Moren Vesaas (tilslørt bondepike mellom sex og snusfornuft på rim), Gunvor Hofmo (Gjest på jorda alias E.T. på psykofarmaka) og Cathrine Grøndahl (lyrikkhistorisk farvel til viskelær made in Bø).

Dikterutvalget? Vi orker ikke flere kanondebatter, men jeg ville nok utelatt nynorske Vaa eller Vesaas til fordel for den nynorske, språk- og feminismekritiske 68-eren Eldrid Lunden, for å få den generasjonen med, mellom Hofmo og Grøndahl - eneste i kurven med pubertet og fødselsår etter 1968. Jeg forventer at hun trives i selskapet. Men Grøndahl forsvarer sin plass fordi hun bidro til å skape ny aksept for norske dikt med mindre enn 90 prosent undertekst.

Lyrikk og lyrics

Diktutvalget? Det er uheldig at Hofmos fem første bøker er avspist med fire dikt. Hofmos visediktning fra 40-tallet om jegløshet står i et nordisk søsterskap som ellers er godt presentert, ikke bare i Nes, bok, men også på CD. Det er jo et mirakel at sprengte, nordiske pikesinn (de fleste debuterte før 25) var i stand til å samle sine hallusinasjoner i sangbar, enkel viseform. Maken ser vi ikke før viserockerne fra 1965 sang sin angst inn i litteraturhistorien. Også mange av dem døde unge.

Og det er verdt å merke seg at nettopp rundt 1965 - når viserocktekster (lyrics) får lyrisk egenverdi - slutter lyrikerne for alvor å skrive i viseform (Hofmo, Falkeid).

Holde opp å dø

I sin tredje samling, «Dagen og natten» (1948), skriver 23 år gamle Grethe Risbjerg, som fortsatt er i live og kanskje har fått med seg «He not busy being born is busy dying» (Dylan) eller «Og du dør så langsomt at du tror du lever» (Besigye):

En nat, måske en marsnat,

så mild af regn og tø,

skal jeg gå bort i mørket

og holde op at dø.

Men ingen kom tilbake fra et dypere mørke enn Hofmo med sangbarheten i behold. Og når hun nå, takket være vår selvbildeutvikling og Jan Erik Vold, omsider blir lest og forstått, er det bare et tidsspørsmål før hun kommer på plate. Det kan bli tragisk hvis det skjer uten distanse. Hofmo selv leste sine verste mareritt like tonløst som Vidar Theisen leser værmeldinger. Og om ikke Theisen, tror jeg plateselskapet bør prøve med en mann.

Britiske bestselgerlister for poesi (det er sant) fylles nå av antologier som summerer vårt århundres lyrikk - fra en eller annen angrepsvinkel. Jeg synes Otto Nes og Oktober har hatt et godt grep med århundreantologien, og jeg hadde med glede sett den selge. Dette er en bok jeg tar med meg inn i vinteren. Nye bekjentskaper med brennende hjerter fra Norra Vram og Elling Sogn, gjensyn med gale sjeler fra Karelen og Göteborg. Og kanskje en mørk strofe å sitere, om ikke over vannflaska på fotballøkka, så over lutefisken og smalahovudet.

<B>ØSTROGENHODER:</B> Karin Boye, Tove Ditlefsen, Edith Södergran, Märta Tikkanen, Inger Hagerup, Gunvor Hofmo og Cathrine Grøndahl er noen av de kvinnelige lyrikerne som er representer i en ny diktantologi.