RUSSISK FORFATTER:  Anton Tsjekhov  er fotografert i hjemmet sitt april 1897.
RUSSISK FORFATTER: Anton Tsjekhov er fotografert i hjemmet sitt april 1897.Vis mer

Dikt med livet som innsats

Russiske poeter er ikke som lyrikere flest, skriver Fredrik Wandrup.

I løpet av et drøyt år har CappelenDamm utgitt sju moderne russiske prosaverk, i en vakkert utstyrt bokserie kalt Petrusjka. De tre nyeste bøkene i serien anmelder vi på dagens boksider. Samtidig slår Aschehoug til med tre bøker i sin serie gjendiktninger, som hittil teller tolv bøker av diktere som har tålt tidas tann og skrevet seg inn i verdenslitteraturen. En begivenhet er det når de tre nyeste bøkene i serien tar for seg russere som virket i første halvdel av det 20. århundret, Velimir Khlebnikov, Marina Tsvetajeva og Vladimir Majakovskij.

Mange forbinder russisk litteratur med prosaister; Gogol, Lermontov, Tsjekhov, Turgenjev, Dostojevskij og Tolstoj, eller deres ofte forbudte etterfølgere i sovjetepoken; Bulgakov, Sjolokov, Pasternak og Solzsjenitsyn. De store russerne er ingen spøk, de krever god plass og dype tanker. Men de har følge av noen ekstraordinære lyrikere, som langt sjeldnere er oversatt, for eksempel Anna Akhmatova, Josif Brodskij og Osip Mandelstam. Og ikke minst de tre som nå er gjendiktet, tilsynelatende med stor flid, og utgitt i parallellutgaver, med russisk tekst på venstre side og norsk på høyre.

RUSSISK FORFATTER:  Nikolaj Gogol
RUSSISK FORFATTER: Nikolaj Gogol Vis mer

Vladimir Majakovskij (1893-1930) er den best kjente av de tre. Denne kraftfulle dikteren sto fram som futurist med «En sky i bukser» (1915), og ble etter hvert revolusjonens store røst. I den nye boka er de monumentale diktene «Mennesket» og «Om dette» oversatt til et konkret, rytmisk og lettflytende norsk. Slik det framgår av gjendikteren Audun J. Mørchs innsiktsfulle etterord, ble nok Majakovskij fylt av skepsis ettersom makthaverne strammet grepet. Som poet er han den store framstyrtende bohemridder. Han var selv en hovedperson i sin bejubling av mennesket, verden og det hverdagslige, eller i sin sorg over livets desperate vilkår. Han levde et eksplosivt liv, både i kjærlighet og kunst, og endte med å skyte seg gjennom hjertet.

Også Marina Tsvetajeva (1892-1941) avsluttet livet for egen hånd. Boka «Milestolpar» er gjendiktet av Jo Eggen, som skriver; «jo vanskeligare ho blir å gjendikte, desto meir spanande blir ho som diktar». Et sterkt møte med et for mange ukjent verk. Heller ikke den eventyrlige skikkelsen Velimir Khlebnikov (1885-1922) er viden kjent i Norge. Han er pioneren, en ordenes og virkelighetens utforsker, «Tidens ingenkonge», som tittelen lyder på boka, også han skildret med stor innsikt av gjendikterne Mikael Nydahl og Gunnar Wærness. Et kort liv med frenetisk skriving, som endte med en smertefull død av sykdom og sult. En vandrer og en drømmer, en selsom form for vitenskapsmann som skriver at «umuligheten lå for døden», altså en dikter uten begrensninger. Som han sier om seg selv: «Jeg: en sommerfugl som fløy/inni menneskelivets værelse,/for å etterlate min støvskrift/i de strenge vinduene,/på skjebnens glassruter.»

RUSSISK FORFATTER: : Leo Tolstoj
RUSSISK FORFATTER: : Leo Tolstoj Vis mer