STRIDSEPLE: Hvor skal du legge en diktator i jorda? Dette er grava til general Francisco Franco i De Falnes Dal ved San Lorenzo del Escorial, nord for Madrid. Der ligger han omgitt av anslagsvis drøyt tretti tusen falne under borgerkrigen. Deputertkongressen vedtok i september å flytte hans grav med 172 stemmer for og to imot, mens 164 konservative avsto fra å stemme. Foto: OSCAR DEL POZO / AFP / NTB Scanpix
STRIDSEPLE: Hvor skal du legge en diktator i jorda? Dette er grava til general Francisco Franco i De Falnes Dal ved San Lorenzo del Escorial, nord for Madrid. Der ligger han omgitt av anslagsvis drøyt tretti tusen falne under borgerkrigen. Deputertkongressen vedtok i september å flytte hans grav med 172 stemmer for og to imot, mens 164 konservative avsto fra å stemme. Foto: OSCAR DEL POZO / AFP / NTB ScanpixVis mer

Diktatoren skal flyttes og Franco-klanen søker hevn

Spanias regjering vil be pave Frans om hjelp til å unngå å gravlegge diktatoren Francisco Franco i katedralen i Madrid, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Statsminister Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE) er den som om sider fikk vedtatt å flytte diktatoren Francisco Francos grav fra det store mausoleet, som han tvang krigsfanger og politiske fanger til å bygge for seg etter borgerkrigen, i Valle de los Caídos (De Falnes Dal) nord for hovedstaden Madrid. Men hvor skal hans grav flyttes?

Franco plagde Spania i førti år gjennom borgerkrigen og det påfølgende diktaturet. Den anerkjente britiske historikeren og hispanisten Paul Preston nøler ikke med å kalle det «Spanias holocaust» i boka av samme navn. Men jammen har Franco også plagd spanjolene i drøyt førti år etter sin død i 1975. Mausoleet er en skamplett for demokratiet, og har vært til hodebry for alle spanske regjeringer etterpå. Men plagene er ikke over, kanskje tvert imot. Franco-klanen, som etterkommerne kalles, forsøker nå å ta en sviende hevn.

Franco-familien har kjøpt ei krypt under La Almudena, katedralen i Madrid, til evig tid. Der vil de legge ham. Der ligger fra før Francos datter, Carmen, og hennes ektemann. Katedralen ligger ansikt til ansikt med Kongepalasset, midt i Madrid.

Erkebiskopen i Madrid, kardinal Carlos Osoro, som står pave Frans nær, ønsker ikke å ha Franco liggende under katedralen sin. Mange kristne kan i avsky la være å komme dit, det kan bli demonstrasjoner utenfor og nostalgiske grupper fra ytre høyre kan valfarte dit, som de tidvis har gjort til mausoleet i De Falnes Dal. Katedralen midt i Madrid er mye lettere tilgjengelig.

Men Osoro, som godkjente å grave opp Franco, mot familiens vilje, finner det vanskelig å igjen motsette seg familiens vilje. Bisperådet, hvor Osoro er i mindretall, sier at kirka ikke kan nekte å gravlegge en kristen der hvor familien ønsker og har hevd på dette. I rådet er det flere konservative røster som mislikte den tillatelsen som Osorio ga til å grave opp Franco.

«Franco-familien har spilt mesterlig og regjeringa har vært litt enfoldig. Situasjonen er djevelsk», sier Carlos García de Andoain til avisa El País. Han var sekretær for det utvalget som i 2011 fikk i oppdrag av statsminister José Luis Rodríguez Zapatero å utrede hva man skulle gjøre med mausoleet. De foreslo å flytte Franco og gjøre stedet om til et museum over borgerkrigen og et sted for forsoning. «Jeg foretrekker Franco i Valle de los Caídos framfor i La Almudena, ved Kongepalasset og Plaza Oriente», sier han.

Sánchez var veldig fornøyd med å få kirkelig velsignelse til å flytte Franco. Håpet var å legge Franco i jorda på gravplassen El Pardo, et stykke nord for Madrid, hvor kona, Carmen Polo, er gravlagt. Der ligger også hans første statsminister, admiral Luis Carrero Blanco, som ble drept av baskiske ETA i 1973. Gravstedet ligger nær palasset El Pardo, hvor Franco hadde sitt hovedsete, og nær La Zarzuela, kongepalasset hvor de to kongene i demokratiet har holdt hus. Kongepalasset inne i Madrid brukes bare ved offisielle anledninger.

Spanias regjering har forgjeves lett etter et grunnlag i lovene for å hindre Franco fra å ende i katedralen. Å trekke fram en fare for ro og orden og offentlig sikkerhet kunne fort bli avvist av en domstol. Derfor har man søkt kirkelig hjelp, men hittil uten hell. Biskopene vil ikke ta ansvaret, den prisen må regjeringa betale.

I slutten av oktober drar visestatsminister Carmen Calvo til Vatikanet for å møte pavens høyre hånd, Pietro Parolin. De skal drøfte mange spørsmål, noen av dem mye viktigere for de spanske biskopene enn Franco, deriblant de mange kirkelige eiendommene i Spania hvor eiendomsretten er tvilsom. Det gjelder alt fra moskéen i Córdoba, presteboliger, vinmarker, lærerboliger, brønner og offentlige plasser til fjelltoppen Oiz i Baskerland. Store verdier står på spill for biskopene. Her trenger de velvilje og hjelp fra Sánchez og hans statsråder.

Og så vil Calvo ta opp spørsmålet om Franco. Hun kommer ikke til å be pave Frans og Vatikanet om å nekte Franco plass under katedralen i Madrid, det blir for vanskelig diplomatisk, de skal bare «analysere tilfellet», ifølge regjeringskilder, skriver El País. Vatikanet kan jo likevel sende noen «råd» til Spania. Pave Frans ønsker helt sikkert ikke å huse Franco i en katolsk katedral. Erkebiskop Osoro vil ikke ham hos seg. Statsminister Sánchez ønsker ham dit pepperen gror, det vil si El Pardo hvor bjørnebærene gror. Men den forbannelsen som svever rundt Franco kan mot deres vilje føre diktatoren til katedralen i Madrid.