Dikter Bove og vennene hans

I dag er hundreårsdagen for Emmanuel Boves fødsel. Emmanuel hvem? spør du. Vigeland? Kant? Desperados? Nei, denne gangen dreier det seg om Emmanuel Bove, en dikter så ukjent at han verken har fått plass i Store Norske Leksikon eller i Cappelens 12 binds litteraturhistorie. Han var derimot en kjent og prisbelønt, til og med bestselgende forfatter i Frankrike da han døde. Men både han og bøkene hans ble glemt nærmest øyeblikkelig.

  • Boves litterære skjebne har mange paralleller. I 1977 døde den amerikanske thriller-forfatteren Jim Thompson. Ikke en eneste av hans flere titalls romaner forelå på trykk da han døde. Mange år seinere blir de trykt opp i et utall utgaver og har inspirert en hel generasjon av forfattere og filmskapere. Er det fordi både Bove og Thompson, hvor forskjellige de ellers måtte være, skrev på et språk som var langt forut for sin tid?
  • Mønsteret som avgjør denne typen forfatteres skjebne er vanskelig å tyde. Hvert år utgis titalls oversatte bøker på norsk. De fleste av dem blir verken kjøpt, lest eller husket. Men enkelte får et renommé som gir dem den hemmelighetsfulle status som kalles «kult»; en prestisje som sprer seg via rykter og jungeltrommer, fra leser til leser, et budskap som gjennomtrenger informasjonssamfunnets mylder og blir stående. Forfattere som på denne måten er blitt kanonisert i norske leser- og forfattermiljøer de siste årene, er østerrikeren Thomas Bernhard og franskmannen Georges Perec. Og sist høst: Portugiseren Fernando Pessoa.
  • Emmanuel Bove er aktuell i to norske utgaver. I fjor kom tidsskrifet Marginal med et innholdsrikt spesialnummer om og med Bove. Nå har Pax Forlag utgitt den fortreffelige romanen «Mine venner», debutverket fra 1923, en underlig og intens roman om en ensom sjel i en slags poetisk forening med detaljene i sine omgivelser. Bove skrev fra han var 12 år gammel. Som 18-åring bosatte han seg i Paris der han jobbet som kelner, trikkefører, drosjesjåfør og soldat. Ingen ringere enn forfatterinnen Colette oppdaget hans talent og trykte hans første novelle i sitt magasin Matin. Det var også hun som leste «Mine venner» og sørget for en utgivelse. Deretter skrev Bove en masse bøker, en del av dem underholdningsromaner, for å overleve.
  • Blant Boves fans var både Rilke og Gide, Beckett og Handke. I nyere tid har folk som John Ashbury og Wim Wenders snakket varmt om hans verk. Er han klar for Norge?