Anmeldelse film «The Workshop»

Dikter om terror og drap

Franske ungdommers tanker om dagens politiske virkelighet.

THE WORKSHOP: Fransk samtalefilm med thrilleringredienser om arbeidsledig ungdoms politiske ståsted. Vis mer Vis mer Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Å invitere en gruppe ungdommer til å koke sammen en krimroman i fellesskap er et smart grep for å vise hva som rører seg av politisk tankegods i aldersgruppa. I Laurent Cantets «The Workshop» er hele det sosiale spekteret i Frankrike representert, fra hvite høyreradikale via tredjegenerasjons algeriske innvandrere og til svarte afrikanere. At temaer som jihadisme og terror er en heller tabubelagt understrøm i alle samtalene, bidrar til en anspent gruppedynamikk.

Etter «Klassen»

Laurent Cantet fikk en Gullpalme i Cannes i 2008 for «Klassen». I «The Workshop» har han brukt noenlunde samme innfallsvinkel, men denne gangen har han samlet arbeidsledig ungdom i havnebyen La Ciotat i nærheten av Marseilles. Byen preges fortsatt av kranene fra et gigantisk skipsverft som nå er redusert til et sted for å reparere yacht’er. Her finnes det en fortid med streiker og politisk engasjement som fedre og bestefedre har minner om. Hit kommer den suksessrike krimforfatteren Olivia (Marina Foïs) fra Paris for å holde skrivekurs for et knippe utvalgte ungdommer.

Ideen er at ungdommene skal diskutere seg fram til et plott som til slutt skal skrives ned og utgis som en felles roman. Olivia utfordrer hver av dem til å diskutere aktuelle ingredienser til krimromanen, som mord, drapsmotiv, konflikter, miljø, politikk og historie. Slik blir vi kjent med den enkeltes bakgrunn og framtidsutsikter. Umiddelbart trer motsetningene fram, både til selve prosjektet og til hverandre. Antoine (Matthieu Lucci) er den mest kritiske; det oppstår en nervøs spenning mellom ham og forfatteren. Gutten er mutt og innesluttet med et iskaldt steinansikt, og han provoserer uavlatelig omgivelsene med antydninger om terrordrapene på nattklubben Bataclan i Paris. Hans skriftlige bidrag til gruppearbeidet handler faretruende mye om en likegyldighet til det å drepe.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer