Dikter på en knivsegg

Forfatter Øystein Lønn synes det er lettere å skrive enn noen gang. Men når fortellingen er ferdig kommer nedturen.

- Det skjer alltid når jeg er ferdig med ei bok. Jeg merker godt at det tar et par måneder å komme seg opp igjen etter det disiplinerte løpet. Plutselig er det ikke noe å gjøre i morgen. Det er en blandet følelse av tristhet og at det egentlig er all right, sier Øystein Lønn.

Mannen som fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1996 («Hva skal vi gjøre i dag») har rukket å nå pensjonsalderen og har nylig satt punktum for «Simens stormer», som er andre bok i trilogien om Sofia, ektemannen Simen, boren Bird og elskeren Leon.

Holdes i nakken

Fra han debuterte i 1966 har Lønn 16 bøker på samvittigheten, og han synes det blir stadig enklere å skrive. Denne gangen tok romanhistoriene over selv.

- Det er nok ingen av mine tidligere romaner der personene har tatt så kraftig over. En forfatter må hele tida holde figurene i nakken. Jeg må på en eller annen måte forsøke å styre det. Men det at personene driver historien, forenkler det en del. Uten at jeg kan si hvordan.

I «Simens stormer» dør Sofia, men hun fortsetter å være påtrengende nærværende gjennom lukter, steder og mennesker. Romanen handler først og fremst om grådighet.

- Det er en historie der de forskjellige personene vet om hverandres beveggrunner. Etter å ha skrevet noen få sider av romanen «Ifølge Sofia», visste jeg at det krevde en helt annen teknikk. Derfor har jeg brukt tilbakeblikket.

Som jazz

Lønns dag blir ikke til før han har festet noen ord til papiret. Han står opp klokka fem på morgenen for å skrive.

Han karakteriserer arbeidet med sine knappe romaner og noveller som å balansere på en knivsegg.

- I løpet av en roman gjør man alltid feil, og så er det noen varsellamper som begynner å blinke. Da sier jeg til meg selv at nå må du puste ut og ikke gjøre noen ting, inntil dette begynner å gå av seg selv igjen. Tidligere fikk jeg panikk da dette skjedde, men nå er det ikke så ubehagelig lenger.

- Hva består panikken i?

- Jeg tror man står helt på knivseggen til å ødelegge det hele. Hvis man ikke da skjerper seg, er det noe man går glipp av. Det jeg ser i ettertid er at akkurat der tar romanene og novellene et skritt over i noe som er mye bedre.

Det er mye musikk i Lønns romaner, og forfatteren er ikke fremmed for at jazzen kan overføres til skrivingen.

- Hvis noe av jazzens improvisasjon har nedfelt seg i mine bøker, er jeg veldig lykkelig for det.

Les anmeldelsen av boka!