Dikteren DiCaprio

Filmen «Titanic» har slått alle rekorder som kinofilm, og etter at den nylig ble sluppet på video, topper den alle salgslister også i det formatet. Filmens mannlige hovedrolleinnehaver, Leonardo DiCaprio, befester sin status som alle pikehjerters drøm - takket være rollen som billedkunstneren Jack; en sjarmerende askeladd som til tross for sin mentale oppdrift går til bunns i en mildt sagt sentimental sluttscene.

  • Det er paradoksalt at DiCaprios image som skuespiller for framtida kommer til å være knyttet til Jack-rollen, den mest stereotype skikkelsen han hittil har framstilt på lerretet. Særlig interessant er det at han tidlig i sin karriere nærmest har vært spesialist på kunstnertyper, med vekt på lidende, unge menn fylt av motstridende, selvdestruktive følelser. Det er karakteristisk at disse rollene i hovedsak er bygd på virkelige skjebner - ikke en oppkonstruert kunstnerklisjé.
  • Den første av disse filmene (fra 1993) bygger på novellemesteren Tobias Wolffs selvbiografiske roman «This Boy's Life», der DiCaprio gjør en innlevende tolkning av unggutten som blir hundset og plaget av en uberegnelig stefar (Robert De Niro). I 1995 fikk DiCaprio rollen som rockmusikeren og forfatteren Jim Carroll i filmen basert på den selvbiografiske «The Basketball Diaries» (norsk tittel: «Netter i New York»). I energisk James Dean-stil framstiller DiCaprio veien fra baseballarenaen til rennesteinen, fra heltedrømmer til heroinvisjoner. Men det underliggende motiv er kunstnerdriften, trangen til å omsette sine erfaringer til ord.
  • Den største utfordringen i samme sjanger kom allerede samme år med «Total Eclipse», Agnieszka Hollands fortelling om det skandaløse dikterparet Arthur Rimbaud og Paul Verlaine, den siste framstilt av David «Naked» Thewlis. Filmen ble en publikumsfiasko, men er totalt undervurdert. Den er sterk og usentimenal og maner fram det beste hos hovedrolleinnehaverne. DiCaprio (som visstnok skriver dikt selv) har kalt rollen som Rimbaud «den viktigste i min karriere» og «Total Eclipse» en film som lærte ham «å ikke bry meg om hva andre syntes om det jeg gjorde».
  • Filmen har aldri gått på kino i Norge, men foreligger på video. Se den. Den nyanserer bildet av en skuespiller som ikke har fortjent at også hans rykte som karakterskuespiller skal drukne i «Titanic»s kjølvann.