SOMMERPOET: Agate Øksendal Kaupang gikk til topps med et dikt om bestemor som "er den eldste jeg kjenner / altså / er hun flinkest til å leve". Foto: Privat
SOMMERPOET: Agate Øksendal Kaupang gikk til topps med et dikt om bestemor som "er den eldste jeg kjenner / altså / er hun flinkest til å leve". Foto: PrivatVis mer

Diktet ble til mens Agate (17) jobbet på gamlehjem

Her er sommerpoeten fra Skolekammeret.

- Dette var utrolig gøy! sier Agate Øksendal Kaupang (17) som er kåret til sommerpoeten i Skolekammeret. Det skjer med vinnerdiktet «Støv kommer fra ting, Ting kommer fra oss, vi kommer fra støv».

- Diktet handler vel egentlig om den virkningen livet har på oss, forteller hun.

- Hva satte i gang diktet, og hvordan jobbet du med det?

- Jeg hadde sommerjobb på et gamlehjem, og det fikk meg til å tenke i litt eksistensielle baner. Det var veldig givende, og fint å være der, fordi innimellom de utrettelige samtalene om været kom det en eller annen sterk livshistorie. Eller et magisk øyeblikk, der for eksempel en dement kvinne ved matbordet skjønner hvordan hun skal bruke gaffelen, etter å ha sittet og fiklet med den i en halvtime. Mens jeg jobbet der, tenkte jeg ofte «Sånn blir man av å leve lenge». Jeg fikk et bilde i hodet av bestemor, gående, uten egentlig å ende opp noe sted, og jeg som fulgte etter henne. Jeg jobbet ikke noe særlig mer med det enn det.

Ikke akkurat crème brûlée
- Alt går saktere når man blir gammel, samtidig går tida fortere. De unge er kanskje heller ikke så flinke til å sette oss/seg inn i hvordan det er å være gammel, og er både utålmodige og brå med gamle mennesker. Har du noen tanker om dette?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Goethe sa «Oldinger mister en av de største menneskerettighetene: Han blir ikke lenger bedømt av sine likemenn.» Jeg har veldig blandede følelser rundt det å bli gammel. Mange sier jo at det å bli gammel er livets dessert. Du får pengene dine av staten, sitteplass på bussen, og ingen tar på vei om du skulle komme til å naske litt i butikken. Neida, men jeg mener, du har jo tiden! Alt i dag er lagt opp til å gi oss mer av dette tikkende gullet. Middag på fem minutter, julegavehandling på nettet, ekspresstog til jobben, hurtigvirkende ditt og datt. God tid er en mangelvare, og som gammel besitter du jo masse av den. Du har tid til å gjøre ting du har lyst til; Du kan for eksempel knytte nære bånd til duene i parken.

Agate drøfter videre:

- Ok, så er kanskje ikke det å bli gammel crème brûlée, eller gelé med vaniljesaus, men har ikke alle faser i livet sine sider? Kan ikke kviser likestilles med rynker? Er det ikke slik at vi syntes mygg og solbrenthet om sommeren, er like irriterende som vi syntes slaps og fryste vannrør, er om vinteren? På mange måter tenker jeg at vi slutter der vi der vi startet. Oldinger ligner babyer; i bleier begge to, uten hår, uten tenner, uten å kunne spise og drikke selv, og uten å kunne klare seg uten menneskene rundt seg.

- Diktet ditt er også humoristisk: Er kanskje en dose humor en måte å skape forståelse på?

- Ja, jeg mener humor er et viktig virkemiddel. I tunge, alvorlige stykker, pleier vi å bruke humor for ta publikum 'ut' for en stund, da virker også det alvorlige sterkere. Selv om demens er fælt, er det jo også utrolig morsomt til tider. Alt det skrullete de sier, og tragikomiske situasjoner som oppstår (en av damene forsynte seg av blomsterpotta på bordet under frokosten, og etterpå klaget hun på maten).

Uvant med dikt
Agate har deltatt i Skolekammeret siden april, under pseudonymene Agape og Gustav. Men hun har skrevet mye lenger enn det - som oftest lengre tekster.
 
- Jeg har vel skrevet siden jeg lærte hvordan man gjør det. Synd de gamle kladdebøkene mine har blitt borte i flyttelass, og at jeg har forkastet ting jeg tidligere har skrevet, for det sier jo mye om den tiden det ble skrevet på, hva jeg tenkte da, og så videre.

- Er det noe du gjør mye?

- Jeg skriver hvis jeg får en ide, eller som en reaksjon på en som har skjedd som har satt i gang noe følelsemessig i meg. Det er på en måte en nødvendighet. Hvis det blir for mye i hodet, skriver jeg. Og hvis jeg tenker at dette vil jeg huske akkurat som det føles nå, skriver jeg også. Jeg tror Knausgård skrev i en av romanene sine at han i en periode tvang seg til å skrive fem sider om dagen. Det kunne ikke jeg ha gjort, jeg klarer ikke å mane det frem.

- Å skrive dikt er uvant for meg - jeg pleier å skrive lengre tekster. Jeg har bare lest Bård Torgersen, Bertrand Besigye, og Terje Tørrisplass, og det vi får servert på skolen, da. Men jeg liker de tre veldig godt, og det var vel sånn jeg fattet interesse for dikt.

Interessert i mennesker
Sommerpoeten går på dramalinja ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand.

- Dette er det tredje året mitt. Jeg får drevet med hobbyen min på skolen så jeg gjør ikke noe spesielt på fritiden. Jeg løper litt, leser mye, hører på musikk, fotograferer, og prøver å se så mange utstillinger som mulig.

- I hvilken retning ønsker du å gå etter at du er ferdig på skolen?

- Jeg er veldig interessert i mennesker, i alle aldre egentlig, selv om det ble mye fokus på gamlinger her nå. Jeg vil gjerne studere psykologi, men jeg kunne også godt tenke meg å jobbe med teater og film. Jeg drømmer selvfølgelig også om å bli forfatter, selv om det er litt skummelt å si det høyt. Igjen: Veldig gøy! Tusen takk for at dere gir unge folk anledning til å skrive, og bli lest.

Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladet.nos diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er tilsvarende et diktforum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange av kammerpoetene har etter hvert debutert i bokform. Dagbladet har laget to bøker i tilknytning til foraene:
• «Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund på Samlaget (2001) med leksjoner i diktskriving og dikteksempler.
• «Faen ta tyngdekrafta» med poeter fra Skolekammeret på Gyldendal Norsk Forlag (2008).
• I tillegg jobbes det med en større jubileumsutgave for Diktkammerets ti første år, som er planlagt utgitt på Samlaget høsten 2011.

• Les alle Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende