Diktet myten om seg selv

Det troskyldige gamle Norge var helt uforberedt på en mann som Gjest Baardsen. Etter ham begynte folk å låse dører og skap.

Dessverre. Gjest Baardsen var ingen Robin Hood-figur som stjal fra de rike og ga til de fattige. Han var en notorisk kriminell med vår tids utviklede evne til ansvarsfraskrivelse.

Forfatteren Erling Gjelsvik går grundig til verks når han i en stor biografi avliver myten om Gjest Baardsen; gjennom hittil ukjente rettspapirer har han fulgt Gjests tyveritokter over store deler av landet, og ikke minst hans utallige rømninger fra fengsler og lensmenn. I rettspapirene siteres bønder og husmenn: Gjest var en sjarlatan, en Casanova og kjeltring. Da han ble tatt «for godt» i 1827, var han i ferd med å bygge opp en forbryterorganisasjon i Bergen.

Hvordan er så myten om den Robin Hood-aktige helten blitt til?

- Det viktigste bidraget ga Gjest Baardsen selv i sin selvbiografi «Levnetsløb». Den er på 730 sider og ble skrevet mens han var innsatt i Slaveriet på Akershus festning. Han hadde behov for å skrive et forsvarsskrift, og framstilte seg selv i et gunstig lys, fordi han kjempet for en benådning på livstidsstraffen. Han kommer nesten uten unntak bedre ut av det i boka enn i den virkeligheten jeg har etterprøvd, sier Gjelsvik.

- Betyr det at selvbiografien er løgn og bedrag?

- Ikke direkte, men han fortier og utelater såpass mye at den nesten må karakteriseres som en dokumentarroman. Han pynter også på en rekke historier. Sexkjøp hos prostituerte kan han for eksempel dikte om til rørende kjærlighetshistorier. Omkring 1890 skriver så Holger Sinding en roman om Gjest basert på selvbiografien, og seinere kom Tancred Ibsens film, som de fleste voksne nok har sett, den forsterket myten... hvem husker ikke Alfred Maurstads slager «Å kom, vil I høre en vise om Gjest», en sang Maurstad for øvrig urettmessig har fått æren for å ha skrevet. Journalisten Bjørn Davidsen, som jeg har fått god hjelp fra, mener det er Sinding som har diktet den. I romanen legger han den i munnen på Gjest Baardsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men når du avkler myten, hva er igjen av historien om Gjest?

- Først og fremst en spennende og bemerkelsesverdig moderne historie. Gjest Baardsen var en av de første kriminelle i det moderne Norge. Folk og myndigheter var ikke forberedt på en omstreifende og frekk tyv som ham, og etter hvert okkuperte han store deler av rettsapparatet til det nye, men fattige landet. Sånn sett var han en samfunnsfiende. I tillegg rommer historien mange morsomme episoder, i alle fall for oss i dag. Han elsket å stå i retten og dikte og lyve, og han var en mester i å bryte seg både ut av - og inn i arresten.

- Inn i?

- Om han fikk lyst på sex, hendte det at han lurte seg inn til en av de prostituerte som satt innesperret. Av og til lot han seg også bli tatt før vinteren, for å få ly.

- Hvordan var rettsapparatet?

- Det overrasket meg hvor grundig og korrekt det arbeidet. Med knappe ressurser ble spillereglene fulgt. Det viser rettsdokumentene som ikke minst statsarkivar Yngve Nedrebø har samlet inn. Materialet gir et unikt kart over forholdene og kriminaliteten på første halvdel av 1800-tallet.

- Men Gjelsvik, er det ikke litt trist å avlive en myte som Gjest Baardsen?

- Nå har jeg ikke tatt myten helt av dage, det vil verken jeg eller andre klare, for hadde ikke myten om Gjest eksistert, ville noen ganske sikkert ha diktet den, og merkverdig nok er det hovedpersonen selv som har gjort det i denne historien. Tyven Gjest har på et vis overlevd som myte på grunn av forfatteren Gjest Baardsen. Det er i seg selv myteskapende, sier Gjelsvik.

INNESPERRET: Erling Gjelsvik på Akershus festning, hvor Gjest Baardsen satt innesperret i 18 år.