Jannikes far var en ivrig diktleser. Da han døde i 2001, begynte Jannike også å lese - og etter hvert skrive - dikt.
- Jeg prøvde å skrive, så på hvordan andre skrev, og oppdaget at det var morsomt å skrive selv.
Toscansk forelskelse
Hun oppdaget Diktkammeret i mars, og leser mer enn hun skriver. Når hun skriver, gjør hun det først og fremst for seg selv.
- «Songen om sirissar» handler om en gang jeg var veldig forelsket, i Toscana. Derav «det turre graset». Jeg liker dette diktet svært godt selv, fordi det gir meg en god følelse, forklarer Jannike.
I nyere tid har hun hatt serisser som «kjæledyr», og forteller ting om disse insektene som denne journalisten ikke visste.
- De elsker å sole seg, så jeg pleide å flytte boksen så de skulle få sole seg lengst mulig der de lå på rekke og rad, på en mørkebrun trestamme med massevis av gjemmesteder. Jeg hadde bomull i vannskålen, så de ikke skulle drukne, og de spiste masse mat - samme sort mat som man gir til aquariefisker. Å ha sirisser er også et utmerket sovemiddel hvis man liker lyden. For meg er lyden av sirisser barndommens lyder av tropenatt, trygghet og kjærlighet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger