Jannikes far var en ivrig diktleser. Da han døde i 2001, begynte Jannike også å lese - og etter hvert skrive - dikt.

- Jeg prøvde å skrive, så på hvordan andre skrev, og oppdaget at det var morsomt å skrive selv.

Toscansk forelskelse

Hun oppdaget Diktkammeret i mars, og leser mer enn hun skriver. Når hun skriver, gjør hun det først og fremst for seg selv.

- «Songen om sirissar» handler om en gang jeg var veldig forelsket, i Toscana. Derav «det turre graset». Jeg liker dette diktet svært godt selv, fordi det gir meg en god følelse, forklarer Jannike.

I nyere tid har hun hatt serisser som «kjæledyr», og forteller ting om disse insektene som denne journalisten ikke visste.

- De elsker å sole seg, så jeg pleide å flytte boksen så de skulle få sole seg lengst mulig der de lå på rekke og rad, på en mørkebrun trestamme med massevis av gjemmesteder. Jeg hadde bomull i vannskålen, så de ikke skulle drukne, og de spiste masse mat - samme sort mat som man gir til aquariefisker. Å ha sirisser er også et utmerket sovemiddel hvis man liker lyden. For meg er lyden av sirisser barndommens lyder av tropenatt, trygghet og kjærlighet.