Diktkammeret

- En digital ressurs i skolen

Av Hugo Thorvaldsen, student ved Eik Lærerskole, Tønsberg.

I forbindelse med «dokumentasjonsoppgaven» i lyrikk har jeg valgt å ta for meg Dagbladets lyrikksider, Diktkammeret, og se på mulighetene for å bruke denne ressursen i ungdomsskolen.

I tillegg har jeg analysert månedens dikt: han malte ansiktet sitt av Gro Kaasen.

Dekning for å arbeide med Diktkammeret og dikting på nettet kan jeg finne i L97, under både generell del og under norskfaglige momenter for 8., 9. og 10. klasse. Her er et utdrag av noen av dem (under bearbeiding). Nedenunder har jeg plukket ut noen sentrale faglige momenter, som læreren kan legge til grunn:

8. klasse

  • Lære litteratursøk, omskriving og redigering av tekst, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi. Kunne ta ansvaret for variert bruk av skulebiblioteket.

    9. klasse

  • Tilegne seg litterært stoff og gjennom dramatisering og framføring, arbeide med ulike måter å framføre lyrikk på.
  • Arbeide med eit utval lyrikk av forfattarar (...) og nyare forfattarar og skrive eigne dikt.

    10. klasse

  • Være aktivt med i reflekterande samtale om til dømes innhald, struktur og verkemiddel i litterære tekster.

    Diktkammeret er et samarbeidsprosjekt mellom Læringssenteret og Dagbladet og vil etter hvert inneholde tusenvis av dikt som har blitt til gjennom de siste 1000 åra. Dessuten er det meningen at elever fra hele landet kan sende inn sine egne dikt. De har allerede mottatt 90000 dikt på et år fra ivrige lyrikerspirer i skolen. Nettsida inneholder også leksjoner, analyser, konkurranser og mer som har med lyrikk å gjøre. Sida har også et snakkerom hvor dikterne kan møtes for en «chat».

    Det sosiokulturelle læringssynet forutsetter praktisk samarbeid i grupper, dette kan forgå internt ved skolen, men også via nettet. Nettet tilbyr mange muligheter, alt fra søk til interaktivitet i form av nettkommunikasjon med andre, uavhengig av alder, geografisk posisjon og tid (asymmetrisk nettkommunikasjon).

    Forutsetninger


    Ønsker læreren å trekke Diktkammeret inn i skolen, så forutsetter det at elevene har tilgang til datautstyr med nett-tilgang, og eventuelt at elevene har tilgang på e-post, og irc/chat (noen skoler blokkerer nemlig, av mystiske grunner,  slike tjenester) Det er også en forutsetning at elevene har grunnleggende nettkompetanse for å manøvrere seg på nettstedet, en enkel innføring i navigasjon på nettstedet fra en kompetent og forberedt elev kan nok være en fordel. Dessuten er det en fordel at elevene har satt seg litt inn i lyrikk på forhånd, og at de har blitt inspirert, da de selv må finne frem på nettstedet, søke etter dikt og famle seg frem i diskusjonsfora og snakkekanaler. Det kan hende at nettstedet egnet som et sted hvor de oppdager lyrikken, men det må enhver lærer selv finne ut hva som passer best for deres elevgruppe.

    Forslag til opplegg som benytter Diktkammeret som ressurs


    Elevene kan få i oppdrag å skrive et dikt, rundt et tema, eller utafra egne lyster og ideer, noen elever krever frihet til å velge, andre har behov for avgrensninger. Nøkkelen er å hele tiden ta hensyn til behovet for tilpasset opplæring, begge veier, både for faglig sterke og svake elever.

    Det kan benyttes flere undervisningsmetoder, en spennende måte å jobbe på er med CASE-metodikk, og POS (prosessorientert skriving) hvor elevene får en «realistisk» og resultatorientert oppgave, som for eksempel:

    Du og klassen din skal gi ut en diktsamling på eget forlag, som skal selges til foreldre, venner, og andre for en symbolsk sum. Dere må selv finne ut hvordan forlagsvirksomhet fungere, hvor mange dikt dere vil ha med fra hver og hvordan dere vil ordne dem, om dere skal holde dere innenfor et tema, eller ha full frihet til å velge hva diktene skal dreie seg om.

    De eneste kravene som er satt fra forlagsdirektøren er at alle må bidra med minst et dikt hver og at diktsamlinga skal være på maks 50 sider, inkludert med illustrasjoner dersom dere ønsker å ha med det.

    Når det gjelder selve skriveprosessen, så er det lagt opp til prosessorientert skriving, hvor hver en av dere skal gi tilbakemelding på tre andre dikt, i tre faser. POS vil organiseres av Camilla og Kent (lærerassistene)

    Dette er kun et utkast til en av mange måter å jobbe på, som kan ansvarliggjøre alle elevene i forhold til produksjonen og som forhåpentligvis vil motivere elvene til gjensidig oppmuntring og samarbeid, samtidig som det oppfyller faglige krav som er dokumentert i læreplanen for faget, eller eventuelt fagene dersom det er et tverrfaglig prosjekt. En bi-effekt av denne måten å organisere undervisningen på kan være utvikling av et godt klassemiljø.

    DiktkammeretD blir da en ressurs som en del av et større prosjekt. Nettsteder som Poeten.no, Dikt.no med flere, kan selvfølgelig også trekkes inn som eksterne nettressurser.

    Jeg skal også dokumentere at jeg har jobbet med dikt i løpet av mitt norskstudium, så jeg valgte like gjerne det første og beste jeg leste på diktkammeret, han malt ansiktet sitt av Gro Kaasen, månedens dikt i mars.

    han malte ansiktet sitt

    med hungrige strøk
    fra neseryggen
    rytmiske bevegelser ut
    i umulige avskygninger
    over utstående kinnben
    det røde van Gogh-skjegget
    og munnen
    to fuktige streker

    En diktanalyse krever innlevelse i selvet diktet, det må leses rolig gjentatte ganger, reflekteres over og fordøyes. Jeg bet meg først fast i hungrige strøk, rytmiske bevegelser, umulige avskygninger og fuktige streker.  Bokstavelig talt, ordmalende bilder, som om det er malerpenselen selv om skriver. Diktet forteller meg hvor utrolig god van Gogh var. Penselen forteller meg om de umulige avskygninger og de rytmiske bevegelsene, dansen med van Gogh. Hungrige strøk sier meg at han var en umettelig maler, det var han jo, han malte ustanselig. Rytmiske bevegelser forteller meg at han hadde takt og tone, og at han malte med hjerte, pulsen, selve rytme i menneske. De umulige avskygninger røper at han var bortenfor normen, selve svaret på «cutting edge performance». Og de fuktige leppene bekrefter hvor levende han er i dag. Alt i alt tegner de åtte linjene et ansikt, men bortenfor ordene og mellom linjene og nede i kjelleren befinner den store maleren seg, og for de som ikke bare sluker diktet, men spiser, tygger, og fordøyer det, så står han frem. Viola. Tar jeg rollen som kirurg og dissekerer diktet, og ser på kompositoriske trekk, er det lite rim skalpellen frembringer, heller ingen fullstendige setninger, det som havner på operasjonsbordet er derimot en rekke preposisjoner (røde) og en haug med fargerike adjektiv (grønne)

    med

    hungrige

    strøk

    fra

    neseryggen

    rytmiske

    bevegelser

    ut


    i

    umulige

    avskygninger

    over

    utstående

    kinnben
    det

    røde

    van Gogh-skjegget
    og munnen
    to

    fuktige

    streker

    Selv om det ikke er uvanlig med en preposisjon eller to i hver setning, så gir preposisjonene i dette tilfellet diktet bevegelse, de utvider rommet og gir diktet et særegent preg, ikke av seg selv, men fordi de brukes riktig og i en meningsfylt sammenheng.

    Adjektivene er som hentet ut av malerskrinet til van Gogh og gir diktet nyanser og dybde i utformingen av portrettet. Et spennende dikt som fortjener tittelen månedens dikt for mars.

    © Hugo Thorvaldsen / 2002