Dilemmaet knyttet til IS

Ingress

Meninger

Siden den amerikanske invasjonen i Irak i 2003 har sunnimuslimske islamistiske grupper med forskjellige navn operert i Irak for å slåss mot amerikanerne og den sjiadominerte regjeringen. Nå har de mest ekstreme klart det nesten ingen trodde var mulig; å sikre seg kontroll over bortimot en tredel av Irak og viktige deler av Syria og opprettet det de kaller Den islamske staten (IS), et islamsk «kalifat», der bare islamsk lovgivning, sharia, skal gjelde og der bare det som passer dem i Koranen, er tillatt. Overgrepene er så blodige og bestialske at ikke engang al-Qaida-nettverket vil ha noe med IS å gjøre. Bygd på navnet til terrorgruppa Den islamske staten i Irak og Levanten, ISIL, fordømmes IS internasjonalt. Likevel slutter rekrutter fra en hel verden seg til rekkene til de svart- og brunkledde helskjeggete terroristene med sine svarte flagg.

IS har stått sterkt i nyhetsbildet den siste tida, ikke minst på grunn av massakrene på den religiøse kurdiske minoriteten yazidiene og halshoggingen av USA-journalisten James Foley. I går ble det meldt at den turkmenske sjiamuslimske minoriteten står for tur på dødslista. USA og Storbritannia har begynt å bombe IS-posisjoner og på den måten hjulpet kurderne til å ta tilbake noe tapt terreng i Nord-Irak. Kurderne har også sluttet fred med regjeringen i Bagdad. Men sjøl om IS har lidd noen tilbakeslag, har de hatt framgang på andre fronter. Og nye rekrutter kommer fra utlandet. IS ser ut til å tiltrekke seg islamske menn fra «utenforskapet» som en magnet.

Ingen vet hvor mange soldater denne gruppa har, det snakkes blant annet om opptil femten tusen utlendinger. Samtidig har de støtte fra sunnigrupper i Irak, som tidligere var Saddam Husseins støttespillere, og andre sunnier som føler seg marginalisert. De har også milliarder av dollar til disposisjon og hypermoderne våpen. Historien viser at bomber ikke hjelper mot den slags grupper, de får bare flere tilhengere. Den nye regjeringen i Bagdad må strekke ut begge hendene til sunniene og gi dem makt og innflytelse, slik at de slutter å støtte IS. Det er et komplisert spill der Vesten må bruke diplomati, og ikke makt, og araberlandene legge sine egne konflikter på is. Det er også viktig at muslimene sjøl reagerer mer og prøver å få de villfarne på rett kjøl.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook