POLITISK SIRKUS:  Under det høylytte og tildels voldelige ordskiftet om å stille president Dilma Rousseff for riksrett i Deputertkammeret i Brasil demonstrerte hennes tilhengere med slagordet «Ut med Cunha!». De vil heller avsette den korrupsjonsanklagede presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, enn president Rousseff. Brasil seiler i uvær. Foto: Scanpix / Alton de Freitas/ Agncia O Globo.
POLITISK SIRKUS: Under det høylytte og tildels voldelige ordskiftet om å stille president Dilma Rousseff for riksrett i Deputertkammeret i Brasil demonstrerte hennes tilhengere med slagordet «Ut med Cunha!». De vil heller avsette den korrupsjonsanklagede presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, enn president Rousseff. Brasil seiler i uvær. Foto: Scanpix / Alton de Freitas/ Agncia O Globo.Vis mer

Dilma står foran det «politiske helvetet»

Brasil er delt omtrent på midten idet Deputertkammeret natt til mandag skal stemme over å stille president Dilma Rousseff for riksrett.

Dilma Rousseff, som ble gjenvalgt til president i Brasil 26. oktober 2014, opplever denne helga hva storavisa Folha de São Paulo kaller et «politisk helvete». Rundt klokka 21 søndag kveld i Brasilia, klokka 02 natt til mandag i Europa, antas Deputertkammeret å stemme over om presidenten skal stilles for riksrett, etter det som allerede er det lengste møtet på 25 år. Det begynte klokka 08:30 fredag morgen i Brasilia. Hvert av de 25 politiske partiene i salen har fått en times taletid. Flere ganger måtte møtet avbrytes lørdag på grunn av voldsomt munnhoggeri og nesten slåsskamp mellom de folkevalgte.

Hvis to tredeler, 342 av de 513 deputerte, stemmer for riksrett, sendes spørsmålet videre til Senatet. 173 stemmer en nok til å henlegge forslaget og redde presidenten. Men skulle det siste skje, er det ikke godt å se hvordan hun skal fortsette å styre landet.

På forhånd ventes presidenten å tape. 349 av de folkevalgte er for og 130 imot, mens resten ikke har bestemt seg, ifølge beregningene til Folha de São Paulo i landets økonomiske hovedstad. 348 for og 127 mot, ifølge beregningene til storavisa O Globo i Rio de Janeiro.

Det er ei rotete blanding av politikk og statsrett som ligger bak dette forslaget om å avsette presidenten. Arbeidernes Parti (PT) har styrt Brasil fra 2003, først under president Luiz Inácio «Lula» da Silva og så under Dilma Rousseff. Mange analytikere ser dette som middelklassens, overklassens og opposisjonens anledning til å ta hevn over PT og til å ta et oppgjør med den sosiale fordelingspolitikken som har brakt mer enn 40 millioner brasilianere ut av fattigdommen.

Presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, fra Partiet til den Demokratiske Brasilianske Bevegelsen (PMDB), en erke-konservativ evangelisk kristen, sitter til halsen i anklager om korrupsjon i Petrobras-skandalen, med fem feite bankkonti i Sveits, og han har nylig også dukket opp i «Panama-papirene». Cunha godkjente å sette igang det politiske felttoget mot Rousseff like etter at flere deputerte fra partiet hennes, PT, stemte for parlamentarisk gransking av Cunha. Cunha regnes som en vandrende politisk dødning som vil ha selskap i dødsriket.

Visepresident Michel Temer, også fra PMDB, som overtar dersom Rousseff må fratre, har brutt med henne. En lekkasje avslørte at han har øvd seg på tiltredelsestalen, og han er i ferd med å danne regjering. Dette har fått presidenten til å kalle Cunha og Temer for «forrædere» som forsøker å gjennomføre et «kupp». Alvorada-palasset, hvor presidenten bor, og Jaburu-palasset, hvor visepresidenten bor, er omgjort til «krigsbunkere», hvor de to har samlet hver sine overkommandoer, skriver O Globo. Det litt kinkige for Temer, om han skal overta, er at han er under gransking for lovbrudd under sin valgkamp. Han kan komme til å måtte gå av.

I hovedstaden Brasilia, på Esplanada dos Ministérios, avenyen som går forbi Kongressen,  har motstanderne og tilhengerne av Rousseff samlet seg. Noen husløse tilhengere av PT fra en fattig bydel i São Paulo hadde reist 16 timer med buss til Brasilia for å støtte presidenten. Politiet har slått ring rundt Kongressen, og i lufta henger helikoptere.

Den formelle anklagen mot Rousseff virker ganske påtatt når Kongressen er full av deputerte og senatorer som er under etterforskning i Petrobras-skandalen. Hun anklages for å ha sminket underskuddet på statsbudsjettet ved å ta opp lån i statsbanker og dermed gi et for rosenrødt bilde av landets økonomiske helse. Men Kongressen har samtidig vedtatt en masse utgifter for å blidgjøre sine egne velgere, som ikke akkurat har styrket balansen i statsbudsjettet. Presidenten er ikke innblandet i noen etterforskning for korrupsjon. Hun er ikke anklaget for ha tatt med seg en eneste statlig real ulovlig hjem.

Det er fallet i tillit til Dilma blant velgerne som har gitt PMDB anledning til å gjøre opp gamle regninger med PT, skriver storavisa Folha de São Paulo. Den strukturelle årsaken til velgernes misnøye er økonomisk krise. Økonomien er i tilbakegang på grunn av prisfallet for olje og andre råvarer som Brasil er så avhengig av.

De politiske motstanderne av Rousseff har hentet fram den mest dramatiske paragrafen i Grunnloven og bruker den for å stille et slags parlamentarisk mistillitsforslag til presidenten. Men Brasil har ikke et parlamentarisk regime. Presidenten, som har den utøvende makta, velges av folket og skal være uavhengig av den lovgivende makta som ligger i Kongressen.

Det har gått 24 år fra da Fernando Collor de Mello ble avsatt ved riksrett, det eneste tilfellet hittil i det gjeninnførte demokratiet. Men Collor ble dømt for grov korrupsjon. Brasilianerne var da nesten samstemte om å avsette ham. Nå er landet delt nær midten.

Egentlig betaler PT nå for å ikke ha gjennomført de politiske reformene som regimet i Brasil sårt trenger, i de 13 åra partiet har regjert. Det hadde sikkert vært temmelig vanskelig å få gjennom i Kongressen, hvor det det alltid sitter flokker av luringer som verner sine privilegier. Men partiet har valgt å tilpasse seg den politiske kulturen i Brasilia framfor å rydde opp.

Dersom Deputertkammeret vedtar tiltale for riksrett, sendes vedtaket over til Senatet, hvor en kommisjon skal vurdere spørsmålet fram til 9. mai og innen 11. mai innstille på riksrett eller ikke. 12. mai kan Senatet stemme for eller mot riksrett. I Senatet er det nok med enkelt flertall for å stille presidenten for riksrett, det vil si 41 av 81 senatorer. Men motviljen mot Rousseff er enda sterkere i Senatet enn i Deputertkammeret.

Dersom Senatet vedtar riksrett, må presidenten fratre sitt embete i inntil 180 dager, til dom faller. Senatorene utgjør da Riksretten, og presidenten kan fradømmes embetet med to tredels flertall. Hvis ikke dommen har falt innen 180 dager, gjeninntar presidenten sitt embete, inntil dom har falt.

Uansett står det viktigste politiske slaget i Deputertkammeret denne søndagen, idet ettermiddagsmøtet begynner klokka 14 i Brasilia, klokka 19 i Norge, og den tidligere torturerte gerilja-soldaten under militær-diktaturet, Dilma Rousseff, møter den politiske dommen noen timer seinere.

Les også om Brasil:

Brasil i skyttergravene

Brasil som drama og politisk parodi

Brasiliansk regime-krise med banan-smak