Din egen lille romodyssé

La Stanley Kubricks «2001 - en romodyssé» lokke deg ut i rommet.

«På grunn av lysbrytning i Jordas atmosfære vil en total måneformørkelse aldri bli helt kullsvart. Noe lys vil alltid falle på Månens overflate. Siden rødt lys brytes minst, vil en vakker, dyp kopperrød farge dominere Månens overflate under totaliteten. I overgangen mellom lys og mørke kan også andre farger opptre. Noen måneformørkelser kan være relativt lyse, andre svært mørke, avhengig av de atmosfæriske forholdene på Jorda under formørkelsen.»

  • Med denne hyperaktuelle forklaringen på observasjonene vi gjorde ved selvsyn tidligere denne uka, nemlig at den formørkede måne ble farget rød, kastes herved lys over boka «Praktisk Astronomi» av Magnar Fjørtoft; utgitt til glede for nybegynnere i stjernetittingens fag. Både den og den beslektede «Praktisk Stjerneatlas» av Arvid Feldhusen, spesielt tilrettelagt for norske forhold, ble faktisk anskaffet allerede til fjorårets høstferie for å oppfylle en gammel drøm: Å bli bedre kjent med høstens mørke hemmeligheter: en himmel full av stjerner og planeter, solsystemer og melkeveier, galakser, planetariske tåker og ikke minst stjernebilder.
  • Og så kom drittværet. Høsten bød ikke på en eneste stjerneklar natt. Iblant kunne man skimte en flik av et stjernebilde, eller en flyktende måne i et revnende skylag, men som alle vet: Høsten 2000 ble ingen høysesong for folk som var interessert i å betrakte en klar himmel.
  • 2001, derimot! Som seg hør og bør. Det er allerede mer enn 30 år siden man første gang lot seg forføre av Stanley Kubricks visjonære «2001 - en romodyssé» på Colosseum; en unik ferd gjennom himmelrommet; projisert mot Norges mest fantastiske kinolerret. Det er synd å si at opplevelsen på TV-skjerm forleden var like storslått, men likevel: Magien er der. Driften ut i det vektløse, en uforbeholden hengivelse til det tomme roms mørke og merkverdige nirvana.
  • Det er bare å slå fast at Kubrick er blitt sannspådd. Ikke i den forstand at folk reiser forbi månen og videre ut i solsystemet; men himmelen er duket for din egen romodyssé. Med de to ovennevnte bøkene parat og en kikkert rundt halsen er jeg begynt reisen. Ingen vinternatt er for kald til å oppleve eventyret. Plutselig er ikke Karlsvogna det eneste du kjenner igjen der oppe. Lyspunkt etter lyspunkt kan du følge sporene etter andre, nærliggende bilder og fenomener. Atlaset viser både lys-styrke, stjernehoper, tåker, galakser og rester av supernovaer. Ta gjerne med deg walkman, med Strauss på full styrke. Dermed kan reisen begynne.