Dine sjarmer små

«Magic in the Moonlight» er en solkysset bagatell.

FILM: «Magic in the Moonlight» virker som filmen Woody Allen satte seg ned for å skrive etter en lang, utmattende dag i solen.

Den er en ny doven runde gjennom tanker han har tenkt før, lagt til de geografiske og historiske strøk han helst oppsøker når moderniteten blir for krevende: Frankrike og mellomkrigstiden. Men kanskje nettopp fordi dette er ideer som nærmest er nedfelt i Allens DNA, og en fantasi han så godt forstår fortryllelsen ved, og fordi han kjenner igjen inntagende skuespillere når han ser dem, blir det likevel en hyggelig stund i kinosetet.

«Magic in the Moonlight» er lett, velformulert kveldsunderholdning i pene klær, for de som aldri blir lei «Poirot».

Katt og mus
Stanley (Colin Firth) er en profesjonell tryllekunstner som sysler på si med å avsløre bedragere som hevder å være magikere eller medier. Det er hva man må kunne kalle en livstilsjobb, for Stanley er også en halstarrig rasjonalist og misantrop som knapt lar noen anledning gå fra seg til å forkynne fornuftens fortreffelighet og de troendes tåpelighet.

En barndomsvenn inviterer ham til Sør-Frankrike for å avsløre Sophie (Emma Stone), en skjønnhet som har bedåret en rik familie og ikke minst deres sønn og arving ved å hevde å være synsk. Katt og mus-lek følger, med forutsigbare romantiske følger.

Søvnig regi
Firth kaster seg gemyttlig inn i det og sikrer at vriompeisen Stanley ikke blir bare uspiselig, skjønt han strever litt med de brå kastene og de bombastiske replikkene manus gir ham. Stone, en av sin generasjons mest sympatiske førstedamer, gir Sophie en fin avslappethet.

Under tullballet ligger, som alltid, alvorlige spørsmål om hvordan en skal forholde seg til verdens mangel på hensikt, og om bedrag såvel som selvbedrag er nødvendig for å kunne ha det godt.

Regivalgene er uspennende inntil det søvnige og for mye av det som tenkes og føles, sies. Villaene og veiene med middelhavsutsikt stråler mot seerne og svartsynet er som vanlig velkledd og upåklagelig glamorøst. Allen minner om en litt sliten tryllekunstner selv. Men han kan sitt fag så godt at det ikke gjør noe å se ham koste gjennom dem, én gang til.