Dingli Bang

Jan Eggum er og blir Jan Eggum. På «Dingli bang» er Jan Eggum fortsatt veldig Jan Eggum i sin Jang Eggumske stil på tross av at Jan Eggum denne gangen har tatt med seg en musikergjeng som ikke er så veldig typiske for nettopp Jan Eggum.

Et spennende trekk av Eggum å hente inn Locomotives i et forsøk på å vitalisere et sound melankolikeren har vernet om lenge nå. Forsøket er etter mitt syn bare delevis vellykket. For i store deler av denne produksjonen framstår Loco-gjengen som helt ordinære (men dog unge) studiomusikere uten evne (eller var det tillatelse?) til å fargelegge Eggum inn i et nyere musikalsk landskap. Litt røffere og litt sprekere er det, men helhetsinntrykket av «Dingli bang» er en Eggum som på tross av gode intensjoner ikke makter å fornye seg. Han har laget gode låter i form av «Du kjenner ikkje meg» og «Hjemløs».

Det er imidlertid stor fare for at vi velger oss 1977 og «Heksedans» og ikke 1997 og «Dingli bang» ved neste melankolske korsvei.